Skoleblogg om mat (skoleår 2008 - 2010) og lærlingtiden...

Vitaminer og mineraler

2010-05-21T04:56:00.001-07:00

1. Hva er vitaminer?

-Vitaminer er små organiske stoffer som er helt nødvendig for omsetningen av proteiner, fett, karbohydrater og mineralstoffer.

2. Hvilke hovedgrupper deler vi vitaminer i?

-to grupper, fettløselige og vannløselige.

3. Hvilke oppgave har det enkelte vitaminet i kroppen?

A: for godt syn, normal glatt hud, normale slimhinner, normal beindanning og vekst, danning av hormoner, mot infeksjoner og visse typer kreft.

D: oppsuging av kalsium og fosfor fra tarmen, danning av beinvev og tenner.

E: beskytte flerumettede fettsyrer mot oksidasjon, danne hemoglobin.

K: få i gang koaguleringsprosessen i blodet.

B: forbrenning av næringsstoffer og frigjør energi i kroppen, normal funksjon av nervevev, B6 og B12 nødvendige i hemoglobinproduksjonen i kroppen, viktig for det bloddannede vevet i den røde beinmargen og dermed for å hindre anemi.

C: normalt bindevev beinvev, normal hud og normale slimhinner, for god sårheling, hormondanning, oppsuging av jern, deltar i forbrenningen av næringsstoffer i cellene.

4. Kom med eksempel på matvarer som er gode kilder for de forskjellige vitaminene.

-fisk, kjøtt, melk, grønnsaker og frukt, margarin, tran, nøtter, sammalt mel, olje, belgfrukter, poteter, bær.

5. Mangelsykdommer du kan få ved for lite tilførsel av de forskjellige vitaminene.

A: dårlig syn og tørre slimhinner.

D: rakitt (deformert skjelett)

E: oppløsning av røde blodceller (hemolyse)

K: kan ødelegge bakteriene i endetarmen og forårsake blodig avføring.

B: trøtthet, slapphet, vekstproblemer, nerveforstyrrelser og anemi.

C: trøtthet, slapphet, økt irritabilitet, skjørbuk, nyrestein

6. Hvilke mineraler må vi få i oss gjennom kosten og oppgave de har i kroppen.

-vi har kalsium, fosfor, jern, kalium, magnesium og natrium.

Oppbygging av skjelett og tenner, normal funksjon av nervesystemet, blodet skal koagulere, oksygentransporten i cellene, virkningen av enkelte enzymer, gi normal osmotisk trykk, regulere syre- og basebalansen.

Livsstilsykdommer

2010-05-21T04:55:00.001-07:00

Pga. høyt inntak av Karbohydrat

Diabetes:

Stort sukkerinntak er skyld i diabetes type 2.

Ca 3 % av befolkningen i dag rammes av diabetes type 2 (tall fra 2005, utvikling i norsk kosthold)

En sunn kost er bra for alle diabetikere og inneholder mye korn og kornprodukter, grønnsaker, poteter, frukt og bær, magert kjøtt, mye fisk, magre meieriprodukter.

Overvekt:

Høyt sukkerinntak fører også til overvekt.

Overskudd av sukker blir omdannet til fett og lagret i kroppen som fett.

Høyt inntak av sukker oker også triglyseridverdiene i blodet, noe som ikke er bra med tanke på utvikling av hjerte- og karsykdommer.

Overvekt er en risikofaktor for utvikling av diabetes type 2.

Fibermagelsykdommer:

Fordi kostholdet vårt inneholder for mye sukker og fett, går det utover matvarene med mye fiber og stivelse. Resultatet av et slikt kosthold er forstoppelse.

For lite mosjon spiller også en stor rolle.

Det er anslått av ca 120 000 nordmenn bruker avføringsmidler.

Mat med lite fiber bruker lang tid gjennom fordøyelseskanalen, inntil 1 uke.

Fiberholdig mat passerer bare på 1-3 døgn.

Lite fiber i kosten fører til hard avføring.

Forstoppelse gjør at hele underlivet blir utsatt for et høyt trykk hver gang avføringen skal presses fram, noe som gjør at trykket i blodårene blir høyt slik at åreknuter og hemorrider kan oppstå, halsbrann kan også oppstå ved at trykket kan gjøre at magesyre kommer oppover i spiserøret.

Kan også oppstå blindtarmbetennelse hvis man ikke får i seg fiber. Trykket i tarmen forplanter seg til blindtarmen og skader veggene, og bakterier fra tarminnholdet kommer inn i sprekkene.

Divertikkelsykdommer:

Kommer også av fibermangel.

Det økte trykket i tarmen presser lett ut små divertikler (utposninger) på tukktarmen eller endetarmen, bakterier og avfallsstoffer som samler seg i disse utposningene gjør at det lett kan oppstå betennelse, da kan det brekke og det vil spre seg til bukhulen noe som kan bli veldig kritisk.

Det vises av det oppstår lettere hos kvinner enn hos menn, og er viktig å forebygge.

Tykktarmskreft:

Når det er lite fiber bruker maten så lang tid på veien gjennom tarmen at kreftfremkallende stoffer får utvikle seg av avfallsstoffene som blir værende i tarmen.

Lite fiber i kosten fører til høyere fettinntak.

Mye fett krever mye gallesyre, som kan omdannes til kreftfremkallende stoffer.

Spiser vi mye fiberrik mat kan gallesyrene binde seg til fiberen og komme raskere ut av fordøyelseskanalen. Jo magrere mat, desto mindre gallesyre, desto bedre for kroppen.

Tannråte:

Bakterier i munnhulen omdanner sukker til syre, og denne syra etser hull på tannemaljen.

Et annet økende problem er all den syren vi tilfører kroppen gjennom juice, brus og sportsdrikker. Idrettsungdom, helsebeviste mennesker, jenter og vegetarianere er spesielt utsatt.

Trass i et høyt sukkerinntak har det skjedd en bedring av tannhelsen i Norge de siste 20 årene.

Faguttrykk

2010-05-21T04:53:00.001-07:00

Mise en place: alt på sin plass. Altså at alt du skal ha er der for å kunne lage det du skal lage.

Transjere: dele opp kjøtt eller fisk ved gjestens bord.

Svisse: frese (eller steike) noe i smør uten å brune det hvitt eller til det er svakt gyldent

Sautere: brune skiver av fisk, kjøtt, grønnsaker og lignende på panne eller i kjele

Redusere: koke ned som for eksempel koke ned kraft så det blir til glacé.

Petits fours: småkaker som serveres til kaffen.

Passere: å dra igjennom en sil

Montere: fremme smaken ved å røre inn smør, gåseleverpostei eller kremfløte før servering.

Panere: dyppe I pisket egg og deretter I mel for så å steke det.

Nappere: å dekke eller delvis dekke en rett med varm eller kald saus eller gele utenat sausen renner ned på fate teller tallerkenen

Krutonger: brød som er kuttet I små terninger og deretter stekt så de blir ristet og harde.

Glace: sterkt innkokt kraft av kjøtt, fjerdfe eller fisk

Kanapè: en liten smårett/smørbrød som blir servert på fat.

Hors-d’oeuvre: små kalde retter som servers som forrett

Blansjere: først helle grønnsaker oppi kokende vann, ta dem ut av vannet når vannet beginner å koke igjen for så deretter helle dem oppi isvann.

Frikassè: oppskåret lyst kjøtt i terninger som er kokt og servert i lys saus med grønnsaker

Al dente: tyggemotstand.

Beurre maniè: smør og hvetemel blandet kaldt sammen. Til gjevning av for tynne sauser og supper

Garnere: plassere garnityret til retten

Rèchaud: varmeplate

Roux: hvit eller brun blanding av smør eller fett

A part: ved siden av

Aperitiff: veldkomstdrikk som en musserende hvitvin

Consommè: lys kraft uten proteiner

Hygiene

2010-05-21T04:52:00.001-07:00

Hva er personlig hygiene og hva skal du gjøre for å ha en god personlig hygiene?

Personlig hygiene er å ha rene klær, være ren selv som å vaske seg hver dag, bruke deodorant, alltid vaske hender etter toalettbesøk!!!! Alltid vaske hender før man begynner å jobbe med mat. Sette opp håret før man begynner med mat, egne arbeidsklær, korte og rene negler uten neglelakk, ikke smykker, ringer eller piercing.

Hva er produksjons hygiene og hva skal du gjøre for å opprettholde en god produksjonshygiene?

Alltid bruke rent utstyr, ikke bruke samme kniv på fisk og kjøtt eller samme fjøl hvor det først har vært uvaskede grønnsaker for så å begynne med kjøtt, alltid ha det ryddig på arbeidsplassen, vaske benken ofte, passe på at matvarer som ikke tåler å stå for lenge i varmen skal settes kjølig.

IK-MAT er et uttrykk brukt mye på kjøkken og andre steder som driver med salg av næringsmiddler. Hva er IK-MAT og hvorfor har vi et slikt system?

IK-mat system betyr internkontroll-system som er et system som skal kontrollere alt av matvarer fra det stedet de blir laget til de har kommet på tallerkenen til en gjest. Hvis da gjesten blir dårlig etter restaurantbesøket så kan da kokkene gå tilbake i IK-mat systemet for å finne ut hvor eventuelt kjøttet kan ha hatt en veldig høy temperatur som kan ha forårsaket sykdommen.

Panering og grønnsaker

2010-05-21T04:51:00.001-07:00

Panering kan gjøres med mange av de råvarene som vi bruker på kjøkkenet. Hva er panering? Hva er forskjellen på enkel panering og hva er dobbel panering?

Panering er og først å dyppe det i egg som er pisket lett og så dyppes i mel. Dobbelpanering er å panere som jeg beskrev men å avslutte med å dyppe den i brødkrom. Man kan også bare panere bare med mel, men det er ikke så lett med grønnsaker.

Vi bruker også grønnsaker på kjøkkenet.

Hvordan oppbevarer du grønnsaker?

Kaldt og rent.

Hvordan skal du koke grønnsaker og hvor lenge skal de koke?

Når du skal koke grønnsaker må man huske at vannet skal koke før man har grønnsakene oppi så man bevarer alle vitaminer og mineraler inni grønnsaken. Og hvordan man skal koke dem kommer hekt an på hva du skal gjøre videre med dem. Skal du bare koke dem legges de i vannet når det koker og man passer på å kjenne på grønnsakene og passe på så de ikke blir alt for myke. Skal man bruke grønnsakene til en mousse eller puré skal de kokes møre.

fisk

2010-05-21T04:46:00.001-07:00

Hva er rund rensing av fisk?

Kutte av hodet, lage et snitt bak der hvor fisken lager barn, for så å dra ut alle innvolder ut fra der du kuttet av hodet. Husk å skylde fisken etterpå.

Hva er friskhetstegna på fisk av god kvalitet?

- utsende skal være glinsende, som i levende fisk.

- slimlaget skal være klart og glinsende

- det skal lukte sjø

- konsistensen skal være fast og elastisk

- øynene skal være utstående med svarte og glinsende pupiller

- gjellene skal være røde, med unntak av makrell og sild som har brune gjeller.

Hvordan fileterer du en laksefisk?

· Skrap skjellene av fisken, skyll den godt og tørk den. Legg fisken på en ren skjærefjøl med ryggsiden mot deg, hodet skal være mot hånden du har kniven i

· Før kniven inn rett bak øyebeinet med bladet mot hodet og skjær ned til beinet. Sett knivbladet på skrå bak ørebeinet mot hodet og skjær ned i beinet.

· Snu knivbladet not sporden, ta tak i bukfileten.

· Skjær langs ryggbeinet helt ned til sporden.

· Skjær bort bukbeina

· Napp ut pinnebeina med en laksetang eller laksepinset.

· Renskjær fileten

· For å fjerne skinnet, snitt ned til skinnet ved sporden

· Ta tak i enden av skinnet og sett kniven på skrå ned mot skinnet samtidig som du fører kniven framover og drar skinnet bakover

Hva er viktig å tenke på når det gjelder hygiene i forhold til fisk?

Bare ha rent utstyr, hvis du skal håndtere flere fiskefileter er det viktig at du legger skinn mot skinn og kjøtt mot kjøtt. Legge det kjølig siden fisk holder seg bedre jo kaldere det er.

Vaniljeis med sommerbær

2010-03-21T04:53:00.001-07:00

Kilde

Vi er heldige som har tilgang på friske bær hele året rundt, men på sommeren finner vi de norske bærene som nok alle nordmenn er enige om er de beste. Her har du en enkel dessert med herlige bær som alle liker.

Porsjoner 4

Ingredienser

1 ½ dl bringebær
1 ½ dl jordbær
1 dl bjørnebær
ca. 1 l vaniljeis

Slik gjør du:

1. Rens bærene, skyll de.

2. Legg opp vaniljeis i fire dessertskåler og strø bærene over.

Pynt gjerne med litt rips.

Bjørnebær

2010-01-08T04:15:00.001-08:00

Varebeskrivelse:

Bjørnebær er i form og fasong en blanding av bringebær og multer, men fargen er fra mørk fiolett til nesten svart.
Smaken er også noe mindre søt enn andre bærtyper.
Bjørnebær vokser vilt i Nord-Europa, Asia og Amerika. Selv sør i Norge kan vi finne viltvoksende bjørnebær.
Mens bringebær løsner fra bærtappen ved modning og er hule inni, er bærtappen fast i bjørnebæret også etter modning.
Både bær og bærtapp skal spises.
Det finnes flere varianter bjørnebær hva gjelder form, farge og størrelser.

Bruksområde:

Bjørnebær passer godt som tilbehør til is eller yoghurt.
Fruktsalat med bjørnebær kan også anbefales.
Bjørnebær egner seg også til terte, kake og pai. De kan også spises naturell med litt sukker og fløte eller varmes til is.

Egenskaper:

Bjørnebær er fiberrik og har et høyt innhold av A- og C vitaminer.

Kvalitetskrav:

Bjørnebær har ofte bedre holdbarhet enn andre bærvarianter.
De skal ha jevn mørk farge med blankt og friskt utseende uten antydning til skader

Helgrillet entrecôte med hvitløkssmør, grillede grønnsaker og poteter

2010-01-08T04:07:00.001-08:00

Kilde

Ingredienser til 4 porsjoner

175 g entrecóte pr person
Salt
Grovmalt pepper
Hvitløkssmør
150 g mykt smør
1 fedd hvitløk
persille
1/2 sitron

Slik gjør du:

Entrecôte, mørnet

Temperer kjøttet, dvs la det ligge fremme på kjøkkenbenken i et par timer før det legges på grillen.
Gni kjøttet inn med salt og pepper og legg det på rist over rødglødende kull.

Når du skal grille hele/store stykker kjøtt, bruk indirekte varme. Det krever en grill med lokk, gass eller kull.
Kullgrill: Ha kull på hver side av grillen, med et åpent felt i midten.
Gassgrill: Bruk brennere på hver side, åpent felt i midten.

Varm grillen! Legg kjøttet på rist på varm grill (rødglødende kull), slik at varmekilden er på hver side av kjøttet. Legg på lokk.
Snu kjøttet en gang i mellom, slik at det blir brunt rundt det hele.
Grilltiden er avhengig av tykkelsen på kjøttet. Det er alltid lurt å bruke et steketermometer. Da får du det perfekt stekte kjøtt. Grill til termometeret viser 55 oC.
Kjøttet er rødt – men hviletiden vil gjøre at det ettersteker og innen det serveres er kjøttet saftig rød/rosa.

Ta kjøttet av grillen og legg det i et dobbelt ark med tykk (dobbel) aluminiumsfolie og smør kjøttet inn med hvitløksmør.
Pakk aluminiumsfolien godt sammen rundt kjøttet, og gjem litt hvitløkssmør til serveringen.
Legg kjøttet lunt mens grønnsakene grilles (minst 15-20 min).

Ved servering skjær kjøttet i skiver og server med grillede poteter, grillet tomat, grillet asparges og/eller helgrillet hvitløk og kryddersmør.

Hvitløkssmør

Kjør mykt smør i en hurtigmikser sammen med renset hvitløksfedd, en god «neve» persille og saft og skall (kun det gule), av en sitron.

Potetspidd, grillede tomater, grillet asparges og grillet hvitløk

Træ halve små nypoteter på et spidd, pensle med olje, dryss med salt og pepper og grill i 20-30 min.
Potetene kan eventuelt forkokes, da forkortes grilltiden.

Del tomater (faste grilltomater) i to, rundt «ekvator». Pensle med olje og dryss med litt salt og pepper og eventuelt litt urtekrydder, og grill til tomatene er myke og gylne.

Rens asparges og grill dem i 2-3 min på hver side.

Beregn gjerne en hel hvitløk pr person. Hvitløken blir mild og rund på smak når den grilles på denne måten.
Skjær toppen av hele hvitløk. Hell over litt god olivenolje, strø på litt salt og legg på et dobbelt ark aluminiumsfolie på grillen og grill i 15-20 min. Bruk en liten gaffel til å «fiske» opp hvitløkfeddene.

Info fra God Morgen Norge.

Se også Film.

Grillspyd med Kylling og Mozarellasalat

2010-01-08T03:54:00.001-08:00

Kilde

Kyllingspyd:
4 kyllingfileter
2 paprika
1/2squash
8-10 skiver spekepølse ( med røde krydder)
2 dl sweet chili saus
Litt salt

Mozzarellasalat:
200 g mozzarella ( fersk ost i saltlake)
6-8 tomater
Frisk basilikum

Dressing:
1 1/2; ss balsamicoeddik
4-5 ss god olivenolje
salt, pepper

Slik gjør du:

Start med å servere spidd med spekemat og mozzarellasalat.

Forsett med kyllingspyd og grønn salat og evt. en dressing bestående av lett creme fraiche eller matyoghurt smakt til med sweet chili saus, saft av lime og litt salt og pepper.

Del kyllingfileter i strimler og tre på spidd med biter av squash og paprika.
Pensle med sweet chilisaus og legg på grill eller i stekepanne.
Dryss over litt salt.

Server med en grønn salat, ris , linser eller poteter.

Spidd med spekemat:

Tre vekselvis spekemat på spidd med biter av ost ( for eksempel vellagret jarlsberg) og biter av melon.
Del mozzarellaost og tomater i skiver og legg takstenvis på tallerken, men et frisk blad basilikum mellom ost og tomat.
Rør sammen dressing og hell over salaten.
La gjerne salaten stå og trekke smak ca 1 time før servering.

Stekt makrell med sennep og dill servert med stuede poteter og gressløk

2010-01-08T02:48:00.001-08:00

Kilde

Ingredienser til 2 porsjoner

4 små makrell
sennep
frisk dill
4 ss hvetemel
salt, pepper
revet skall av 1/2 sitron

Stuede poteter:
8-10 poteter
ca 1 dl finsnittet gressløk
vann, salt
4 dl melk
2,5 ss hvetemel
1 ss grov sennep
salt og pepper
ev 1-2 ss smør

Slik gjør du:

Rens og fileter makrellen. Tørk fisken godt med kjøkkenpapir. Smør på et tynt lag sennep på kjøttsiden av fisken, dryss over finhakket dill, salt og pepper. Legg to og to fileter sammen slik at skinnsiden vender ut. La fisken ligge og trekke smak mens de stuede potetene lages.

Skrell og skjær potetene i terninger og kok møre i lettsaltet vann. Hell av kokevannet og damp potetene tørre. Visp sammen kald melk og hvetemel og kok opp under omrøring. La sausen trekke i 6-8 min. Smak til med salt, pepper, sennep og ev litt smør. Vend inn potetterningene og finsnittet gressløk.

Fortsett med makrellen.

Bland sammen hvetemel, salt, pepper og sitronskall og vend fisken i denne blandingen. Stek makrellen sprø og gyllen i en stekepanne med olivenolje.

Server med finsnittet slangeagurk og stuede poteter.

Fylte Grillpølser

2010-01-08T02:32:00.001-08:00

kilde

En spennende pølse med fristende smak av krydder. Passer perfekt til kvelder ved grillen eller ved sommerens hagefester som en oppkvikkende forrett.

Porsjoner

Ingredienser

8 stk grillpølse
1 ss sennep
1 stk løk
1 ts soyasaus
1 ss tomatpuré
8 skive bacon

Slik gjør du:

1. Skjær et dypt snitt på langs i pølsene. Rør sammen sennep, finhakket løk, soya og tomatpuré og fordel blandingen i snittene. Klem pølsene forsiktig sammen og surr baconskivene rundt. Baconskivene festes med tannstikkere uten fluor.

2. Snu pølsene ofte på grillen. Flytt risten høyere opp hvis baconet blir for brunt.

Tips:

En annen variant er å smøre et tynt lag usøtet sennep i pølsesnittet og så legge i tykke strimler hvit ost. Surr baconskivene rundt og fest dem med tannstikkere.

Flintsnadder med Ferskpotetsalat

2010-01-08T02:27:00.001-08:00

kilde

En av sommerens store favoritter er flintstek. Svinekjøtt passer godt sammen med frukt, og her er en oppskrift med appelsinmarmelade.

Porsjoner 2

Ingredienser

1 stk liten flintstek
2 ss olivenolje
3 ss appelsinmarmelade

Slik gjør du:

1. Lag små snitt i svoren, slik at den ikke krøller seg når den legges på grillen. Bland oljen med appelsinmarmelade og smør det på flintsteken.

2. Grill den i 15-20 minutter. Grill den på sterk varme de første 5 minuttene (ca. 2 minutter på hver side). Snu den ofte mot slutten.
4. La den hvile 10 minutter. Flintsteika kan du dele i 2 eller 4 stykker og spise som biff eller skjær den i skiver som en steik.
Serveres med appelsinskive og en frisk salat.

Kilde

Ferskpoteter tilberedt på denne måten smaker av herlig sommer. Passer kjempegodt til all slags mat. Til spekemat, på tapasbordet eller grillet kjøtt.

Porsjoner

Ingredienser

1 kg små ferskpotet
2 ss havsalt per liter vann
1 dl god olivenolje
3 ts grov sennep
1 ss eplecidereddik
3 ss friske urter (f.eks rosmarin, basilikum, timian)

Slik gjør du:

1. Vask potetene godt og kok dem møre i salt vann. Damp potetene på god ettervarme uten lokk.

2. Bland sammen olivenolje, sennep og eplecidereddik. Hell blandingen over potetene mens de er varme.

3. Finhakk krydderurtene. Bruk gjerne et eller flere slag i blandingen.

4. Vend sammen poteter, dressing og urtekrydder.

Server salaten lun.

PSST: Du kan gjerne sprøsteke noen spekematstrimler og blande inn i potetsalaten. Har du i tillegg litt frisk salat til, blir det en fullstendig middagsrett.

Grillet lammestek i bacon

2010-01-08T02:16:00.001-08:00

kilde

Før man vet det, er sommeren her igjen og det er tid for grilling. Lammestek kan brukes til så mye. Den kan være både påskemat og sommermat. Den trives på grillen og i stekeovnen, på hytta enten det er ved sjøen eller på fjellet eller rett og slett hjemme på verandaen. Anbefales servert sammen med gode venner.

Porsjoner 4

Ingredienser

1 kg lammestek uten bein
1 stk hvitløk
1 ss hakket frisk timian
½ ts nykvernet sort pepper
150 g bacon i skiver

Slik gjør du:

1. Rens hvitløken og hvitløksbåtene. Bruk en liten spis kniv til å lage små lommer/hull i steken og stikk i hvitløkbåtene.

2. Krydre med finhakket timian og sort pepper.

3. Surr baconskiver rundt steken og fest med tannstikkere (uten smak) eller hyssing.

4. Grill steken på medium varme ca. 45 minutter til kjernetemperatur på 62°C.

Du kan steke lammesteken i stekeovnene også, da bruner du den først i stekepanne og steker den videre i ovnen ved 125 grader til oppnådd kjernetemperatur.

Frisk Tomat og Basilikumsuppe

2010-01-08T02:07:00.001-08:00

Kilde

Denne australske suppen er inspirert av enkel fransk matlaging. Suppen kan med fordel serveres romtemperert.

Porsjoner 6

Ingredienser

2 boks hakkede hermetiske tomater
5 stk store løk
4 båt hvitløk
2 ss olivenolje
2 ts havsalt
¼ ts nykvernet pepper
2 dl hakket frisk basilikum
2 ss virgin olivenolje

Slik gjør du:

1. Skrell løken og del den i grove biter. Rens og del også hvitløken.

2. Varm oljen og surr løken i denne til den er blank og mør. Tilsett de hermetiske tomatene og kok forsiktig til alt er mørt. Rør godt.

3. Krydre med salt og pepper og tilsett hakket basilikum.

4. Like før servering dryppes litt extra-virgin olivenolje over.

Aspargessuppe med spekeskinke og tomat

2010-01-08T02:01:00.001-08:00

Kilde

Aspargessuppe er kanskje den mest delikate av alle supper, også en av de enkleste. Prøv denne eksotiske norske varianten med tomat og spekeskinke. Bruk den gjerne som forrett, men husk å halver mengden.

Porsjoner 4

Ingredienser

1 bunt frisk grønn asparges
2 ts salt
1 ts sukker
5 dl vann eller buljong
2 dl matfløte
1 dl melk
½ ts nykvernet sort pepper
2 båt tomat
8 skive spekeskinke

Slik gjør du:

1. Skjær av de nederste 2 cm av aspargesen. Del så aspargesen i biter på ca. 1 cm. Kok opp i vann/buljong, melk og fløte. La det koke i 5 minutter. Ta ut 1/3 av aspargesen.

2. Ha innholdet i foodprocessoren, og kjør til du har fått en glatt og fin konsistens. Ha tilbake i kjelen, og hold varmt.

3. Del tomatene i båter, ta ut innmaten, og skjær tomatkjøttet i små terninger, bland det med den 1/3 delen av aspargesen som du tok ut av suppa.

4. Stek skivene med spekeskinke i panna til de har fått en gyllen farge, og er sprøe og gode.

5. Legg en spiseskje med tomat og asparges i hver suppetallerken, hell varm suppe rundt, og legg på 2 skiver med spekeskinke på toppen.

Server gjerne godt brød ved siden av.

Min Oppgave

2010-01-08T01:45:00.001-08:00

Forretter med Fisk:

Forretter med Kjøtt:

3 supper:

6 Hovedretter:

6 Desserter:

Vaniljeis med bær
Rabarbrasuppe
Jordbær med Fløte
Fruktsalat
Sjokolademousse
Yoghurt med Honning og Nøtter

Vil gjerne ha tilbakemelding (om det er en bra eller dårlig) på oppskriftene hvis noen prøver dem(^^,)

Prosjekt på skolen

2010-01-08T01:43:00.001-08:00

Dette er oppgaven jeg fikk på skolen. Jeg skal være ferdig på to dager.

Du skal lage en Al a Carte meny med :

· 3 forretter fisk

· 3 forretter kjøtt

· 3 supper

· 6 hovedretter

· 6 desserter

Disse skal følge valgfri sesong.

Menyen skal lages i Blogg og med hyperlenker under de forskjellige råvarene.

På disse linkene skal dere ta med:

· Oprinnelse til råvaren

· Historie

· Bruksområder for råvaren

· De vanligste tilberednings metodene for denne råvaren (blansjere….)

· Oppbevaring

· Foredling av råvaren (for eksempel gravet laks, røket laks).

· Bilder

· Video

· Div annet relevant informasjon.

Min oppgave

Jordbær

2010-01-07T12:06:00.001-08:00

Frukt.no

Varebeskrivelse:

Jordbær slik vi kjenner dem i dag er et resultat av en lang krysningsprosess av ulike viltvoksende jordbærplanter.
Jordbær har vært kjent som ville markjordbær i Europa siden romertiden, men kommersiell dyrkning begynte på begynnelsen av 1800-tallet.
En krysning av de beste jordbærplantene fra Nord- og Sør-Amerika med de beste europeiske artene førte til de store, sterktduftende og saftige jordbærene slik vi kjenner dem i dag. En videreutvikling av planten har ført til tusenvis av forskjellige jordbærvarianter for å tilfredsstille ulike klimatiske forhold i dyrkerlandet, smaksegenskaper, størrelse og holdbarhet.
Egentlig er jordbæret en oppsvulmet blomsterbunn som inneholder bitte små jordbærfrø som botanisk sett er nøtter.

Bruksområde:

Jordbær spises naturell.
Godt sammen med melk, fløte, rømme og kanskje litt sukker.
Jordbær har mange bruksområder og kan brukes som kakepynt, kakefyll, i fruktsalat, i milkshake, til iskrem eller til sylting.
Jordbær kan fryses.

Egenskaper:

Dyprøde, friske jordbær inneholder store mengder næringsstoffer kalt fenoler. Fenoler er blant de kraftigste av de kjente antioksidantene, og har i en rekke forsøk vist seg å beskytte kroppens cellestrukturer mot skader av såkalte frie radikaler.
Jordbærets unike innhold av fenoler har vist seg nyttige for å beskytte hjertet og det beskytter mot betennelser.
Forøvrig er jordbær kalorifattig og inneholder jern og kalsium.
Jordbær inneholder mye C-vitaminer og noe A- vitaminer.

Kvalitetskrav:

Jordbær skal være tørre, friske, hele og blanke uten antydning til trykkskader og råteangrep.
De bør ha utviklet en god og jevn farge, og bør ha stilken og begerbladene på plass.
Det forekommer store variasjoner i form og størrelse mellom de forskjellige variantene, men alle bærene i samme kurv bør være noenlunde jevne.

bildeKilde

Info fra Frukt.no

Sommersuppe

2010-01-07T08:07:00.001-08:00

kilde

Prøv en lett og enkel suppe på lyse sommerkvelder.

Porsjoner 4

Ingredienser

600 g lettsaltet, røkt skinke
1 stk blomkål
200 g aspargesbønner
4 bunt vårløk
1 ½ l grønnsakbuljong (utblandet)

Slik gjør du:

1. Skjær kjøtt i strimler.
2. Kok opp buljong og la kjøttstrimlene trekke ca. 5 minutter i buljongen.
3. Del blomkålen i små buketter og skjær vårløken i ringer.
4. Del aspargesen i 2 eller 3 hvis de er store. Ha grønnsakene i og la det trekke videre i ca. 10 minutter. Smak evt. til med salt og pepper.
Server brød eller flatbrød ved siden av

Stekte Salamiskiver med Cherrytomater

2010-01-07T08:01:00.001-08:00

kilde

Salami er italiensk pølse på sitt aller beste. Ikke bare er det godt som pålegg, men pølsa er også utrolig god stekt. Den syrlige smaken hos tomat sammen med den salte smaken hos salami gjør denne retten til en perfekt forrett eller tapasrett.

Porsjoner 4

Ingredienser

20 skive salami
10 stk gule cherrytomat, rød
10 stk røde cherrytomat, rød
20 blad frisk basilikum til pynt

Slik gjør du:

1. Stek salamiskivene i en stekepanne og legg dem på et kjøkkenpapir. Skivene skal være sprø og tørre.

2. Vask og del cherrytomatene i to. Anrett tomatene i en liten skål eller en suppeskje og pynt med basilikum.

Serveres som en enkel forrett eller tapasrett med eller uten brød til.

Spekemat med årets ferskpotet

2010-01-07T07:53:00.001-08:00

kilde

Alle er forskjellige, men vi antar at det vil ta deg under 20 minutter å lage denne retten. Dersom oppskriften foreslår f.eks. marinering over natten, så er ikke dette beregnet med i tiden. Les derfor hele oppskriften før du begynner.

Ferskpotet er en av sommerens delikatesser. Sammen med spekemat får du en lettlaget og sommerlig middag. Nytes i hagen eller på terrassen i godt selskap.

Porsjoner 2

Ingredienser

100 g spekeskinke
100 g ølpølse eller annen snackpølse
300 g ferskpotet
½ pk ruccula
4 ss olivenolje
¼ ts flaksalt
½ stk slangeagurk
½ kurv jordbær

Slik gjør du:

1. Vask og kok potetene i lettsaltet vann til de er møre i ca. 15 minutter. Hell av vannet og la dem avkjøle seg litt.

2. Del potetene i 2 eller 4 og vend dem sammen med rucculasalat, olje og salt.

3. Ta av skinnet på pølsene og del dem i passende biter. Dander spekeskinke, snackpølse, potetesalaten på et fat og pynt med agurk og jordbær.

Sommersalat

2010-01-07T05:56:00.001-08:00

Kilde

En fargerik og lett salat som minner om lyse sommerdager og netter.

Porsjoner 2

Ingredienser

½ stk isbergsalat
1 stk mango
¼ stk vannmelon
2 stk nepe
3 dl rød paprika , gjerne i forskjellige farger
2 dl sukkererter
2 ½ dl kokt skinke
100 g hvitost
2 ss olivenolje
1 ss balsamicoeddik
6 stk jordbær

Slik gjør du:

1. Skyll salaten og riv den i passe store biter.
2. Skjær mango, vannmelon, nepene og paprika i biter. Skjær kokt skinke i tynne strimler.
3. Riv osten eller skjær den i små terninger. Bland sammen ingrediensene og pynt med friske jordbær.
4. Bland sammen balsamico og olivenolje og hell over salaten.

Kremet Fiskesuppe

2010-01-07T05:43:00.001-08:00

Kilde

Det finnes nesten like mange varianter av fiskesuppe, som det finnes nordmenn. Men har du ingen egen variant kan du prøve denne. Fiskesuppe er en nydelig forrett som er enkel å lage. Ønsker du å variere suppen kan du tilsette ferske reker eller blåskjell.

Porsjoner

Ingredienser

200 g laksefilet
200 g torskefilet eller steinbitfilet
1 ss margarin
2 stk gulrot
100 g kålrot
100 g knollselleri (sellerirot)
½ stk purre
½ stk fennikel
1 ss hvetemel
2 ss tomatpesto (rød pesto)
2 dl matfløte
1 ½ dl hvitvin
6 ½ dl vann eller fiskekraft
1 ts salt
½ ts pepper
2 ss hakket frisk kjørvel

Slik gjør du:

1. Kutt alle grønnsakene i fyrstikklange lange staver eller i tynne skiver, og fisken i terninger på 2x2 cm.

2. Smelt margarinen i en kjele og fres grønnsakene 2-3 minutter på medium varme. Strø over melet og vend inn.

3. Rør inn pesto og ha i all væsken. La det småkoke i ca. 15 minutter. Tilsett fisk og kjørvel og la det stå og trekke i ett par minutter. Ha i salt og pepper og server med godt brød til.

Reker med Spekeskinek

2010-01-07T05:16:00.001-08:00

kilde

Spekeskinke kan brukes til mye, her som smaksforsterker til reker. Nydelig kombinasjon.

Porsjoner

Ingredienser

6 skive spekeskinke skåret i to, på langs
500 g scampi
2 stk grønn squash skåret på langs med en ostehøvel
8 skive sitron , tynne
4 stk trepinne

Marinade:

1 ss nypresset sitronsaft
2 ss hvitvin
2 ss olivenolje
2 stk laurbærblad
1 ts frisk timian , evt. 0,5 ts tørket
3 båt hvitløk
½ ts nykvernet pepper

Slik gjør du:

1. Bland alle ingrediensene til marinaden i en bolle. Legg rekene i marinaden. Vend rekene slik at de blir godt dekket av marinaden. Legg over et lokk og la det stå kjølig i minst 4 timer eller natten over.
2. Stek squashskivene i olje til de blir myke. Ta rekene opp av marinaden og rull en squashskive rundt hver reke, og så en spekeskinkeskive. Tre 3 innpakkede reker på hvert spyd med sitronskiver i mellom til pynt.
3. Stek spydene i en stekepanne i 3-4 min, til rekene skifter farge eller grill dem like lenge.
4. Fordel spydene på tallerkener, pynt med salat og frisk timian.

Hummersuppe

2010-01-07T05:03:00.001-08:00

Kilde

Mye av smaken i hummeren sitter i skallet, og det kan brukes til å lage en deilig suppe. Her får du en himmelsk hummersuppe med blant annet hvitvin, kremfløte og urter.

posjoner 4

Ingredienser

2 stk levende eller ferdig kokt hummer
1 bunt frisk dill
1 stk løk
2 stk gulrot
2 stilk frisk timian
7 stk hel pepper
2 ss tomatpuré
2 dl hvitvin
7 dl fiskebuljong (utblandet)
3 dl kremfløte
½ ts salt
½ ts kajennepepper
2 plate butterdeig
1 stk egg til pensling

Slik gjør du:

1. Skrell gulrøttene og skjær dem i skiver. Skrell løken og skjær den i båter.

2. Hvis du har kjøpt fersk levende hummer, ha salt og 2/3 av dillen i rikelig vann og kok hummerne under lokk i 15 minutter. Ta opp hummerne og avkjøl dem. Har du kjøpt frossen ferdigkokt hummer, hopp over dette punktet, men ta da dillen med under punkt fire.

3. Ta ut kjøttet ved å trekke kroppen og klørne fra hodet. Knekk skall og klør med en nøtteknekker. Fjern den sorte tarmstrengen i kroppen. Legg kjøttet til side.
4. Legg de lettknuste skallene i en gryte.Tilsett løk, gulrøtter, timian, pepper og tomatpuré. La det surre i 1 minuttt under omrøring. Hell over vin og buljong. Legg på lokk og kok på svak varme i 20 minutter.

5. Skjær butterdeigplatene i trekanter. Pensl dem med egg og stek på 210 °C til de er hevet og gyllenbrune (ca. 8 minutter).

6. Sil hummerkraften og tilsett fløte. Kok inn til passe tykt. Smak til med krydder og varm opp suppen. Fordel hummerkjøttet i skåler og hell over suppen.

Pynt med dill. Server med butterdeigtrekanter til.

Drikkevarer

2009-01-19T11:45:00.001-08:00

Vann
kaffe
te
kakao
mineralvann
juice
øl
vin
brennvin

Vann:

Basis for alle drikkevarer
Vi drikker ikke bare fordi kroppen trenger det, men også fordi det smaker godt.
Har som oppgave i kroppen å oppløse og transportere alle stoffer.
Skal ikke inneholde helseskadelige bakterier.
Skal ikke inneholde kjemikalier (litt klor er lov).
Skal være klart.
Skal ikke ha noen sterk lukt eller smak.
Skal ikke tære på rør og innstalasjoner.
Temperaturen bør være mellom 2 og 12 grader.

Kaffe:

Opprinnelig fra Etiopia.
Dyrkingen startet i Jemen ca. år 900.
Kom til Norge på slutten av 1600-tallet
Det drikkes mest trakterkaffe, espresso, caffé latté, cappuccino og caffé mocca.
Brasil og Colombia er verdens største produsenter på kaffe.
Kaffe er bærkjærner som varmebehandles (blir brent) til kaffebønner.
Fem malingsgrader i Norge: Grovmalt, presskannemalt, finmalt, ekstra finmalt og automatmalt.
Kaffe kan kjøpes som: hele bønner, malt kaffe og pulverkaffe.
60 forskjellige kaffesorter, men to hovedtyper: Arabica og Robusta.
Kaffe inneholder koffein.
Kaffe stimulerer nervesytemet.
Kaffe kan virke vanedannede.
Kaffe inneholder en god del antioksidanter, og gir ingen næring.
Kaffe oppbevares tørt og mørkt, ikke sammen med matvarer som lett tiltrekker seg smak og lukt.

Te:

90 % av verdensproduksjon forågår i : Kina, Japan, Taiwan, India, Sri Lanka og Pakistan.
Sorteres etter hvilken del av planten som blir brukt.
Inneholder tein, en slekting av koffein.
Te har et høyt innhold av sporstoffet fluor. Det kan virke hemmende på jernopptaket.
Oksidering: stoffene i bladene reagerer kjemisk med luft. Jo mer oksidert, jo kraftigere smak.
Te inneholder også en del antioksidanter.
Bør oppbevares tørt og mørkt, ikke sammen med matvarer som lett tiltrekker seg smak og lukt.

Kakao og skjokolade:

Kakao produseres av de søtlige frøene i kakaofrukten.
Males til kakaopulver og kakaosmør.
Kakaosmør brukes i produksjon av sjokolade.
Kakao og sjokolade bør oppnevares tørt og mørkt.
Indianerne i Sør-Amerika brukte kakao som drikk allerede da Colombus "oppdaget" landet mot slutten av 1400-tallet.

Mineralvann:

med eller uten kullsyre og smakstilsettnigner
tilsettes karbondioksid (kulsyre) under tapping.
tilsettes også ofte smaksstoffer som sitron, mango og lime.

Naturlig Mineralvann:

kommer rett fra en underjordisk kilde.
rikt på mineraler og sporstoffer.

Kildevann:

har samme egenskapene som naturlig mineralvann, men med mindre mineraler og sporstoffer.

Søtet leskedrikk (brus):

vann blandet med en sirup som søter og setter smak.
med og uten kullsyre.
både med sukker og kunstig søtningsmiddel.

Juice og Nektar:

juice er ren fruktsaft, eventuelt med fruktkjøtt.
nektar er juice tilsatt vann og sukker.

Øl:

alkoholholdige drikker lages av fruktsafter eller andre blandinger som inneholder karbohydrater, og blir i noen tilfeller tilsatt gjær.
alkohol dannes når gjærsopo vokser ved å spise sukker fra karbohydratene.
øl, vin og brennvin hører med i denne gruppen.

Hos produsenten:

Alkoholfritt øl	0 - 0,7 % alkohol
Lettøl	0,70 - 2,75 % alkohol
Pils og Bayer	3, 75 - 4, 75 % alkohol
Ringnes Extra	4, 75 - 5,75 % alkohol
Bokkøl, Gold og Juleøl	5, 75 - 7 % alkohol

Fremtilling av Rødvin:

Vin inneholder mellom 8 - 14% alkohol.
Garvestoffer (tanniner) sitter i skallet, stilkene og stenene. Gjør at du føler deg tørr i munnen.
Garvestoffet virker også konserverende. Derfor kan rødvin lagres lenger enn andre viner.
Rødfargen kommer fra drueskallet.
Lagring ved 8 - 12 grader.

Hvordan lages rødvin?

Røde druer
Druene blir knust
stilkene blir fjernet
druesaften med steiner og skall gjærer
når ønsket farge/uttrekk er oppnådd, blir skallet fjernet
vinen blir lagret og utviklet

Fremstilling av Hvitvin:

Vin inneholder mellom 8 - 14% alkohol.
Inneholder ikke garvestoffer.
Lagring ved 8 - 12 grader
Brukes forstinnvis hvite (grønne) druer.
Hvitvin selges som Tørr (uten rester av sruesukker), Halvtørr og Søt.

Hvordan lages hvitvin?

Hvite (grønne) druer
Druene blir knust og presset forsiktig
stilkene blir fjernet
druesaften går over i gjærkaret
druesaften gjærer
vinen blir lagret og utviklet

Fremstilling av Rosévin:

Vin inneholder mellom 8 - 14% alkohol
Lagring ved 8 - 12 grader
Her blir det stort sett brukt blå druer
Rosévin blir tilsatt litt karbondioksid for å virke <<perlende>>

Hvordan lages rosévin?

Røde/Blå druer
druene blir knust
stilkene blir fjernet
druesaften med steiner og skall gjærer
når ønsket farge/uttrekk er oppnådd, blir skallet fjernet
saften som er begynt å bli vin, siles fra
vinen blir lagret og utviklet

Sterkvin:

Sterkvin inneholder 14 - 22% alkohol
Lagring ved 8 - 12 grader
Vinen tilsettes sprit (96% alkohol) under gjæringsprosessen eller rett etter at den er ferdig. Får dermed et høyere alkoholinnhold enn vanlig vin.
Gjæringen avbrytes før alt sukkeret har blitt brukt opp, slik at vi får en søtere vin.
Sterkvin deles inn i to grupper:

Naturlig sterkvin: basert på råstoffene i vinen
Aromatisert sterkvin: smaksatt med krydder eller andre tilsettningsstoffer.

Brennevin:

De skandinaviske landenes nasjonalbrennevin er Akevitt
Brennvin er en destillert alkoholholdig væske. Lages av vin, korn, melasse, poteter og frukt.
Brennevin inneholder mellom 22 - 60% alkohol
Linjeakevitt, følger med skip som krysser ekvator. Bølgerullingen og temperaturforskjeller gjør drikken rund og mild.
Naturlig brennevin: produktene har smak av råstoffene det er laget av.
Aromatisert brennevin: tilsatte smaksstoffer preger det ferdige produktet.

"Alkoholloven"

alkoholfri drikk	drikk som inneholder under 0,7 volumprosent alkohol
alkoholsvak drikk	drikk som inneholder mellom 0,7 - 2,5 volumprosent alkohol
alkoholholdig drikk gruppe 1	drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol
alkoholholdig drikk gruppe 2	drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol
alkoholholdig drikk gruppe 3	drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol

Næringsstoffene

2009-01-08T02:53:00.001-08:00

Energigivende næringsstoffer.

Karbohydrat, fett og protein er altså de næringstoffene som forbrenner i cellen våre og gir energi til indre og ytre arbeid.

Det å gi energi er ikke hovedoppgaven til proteinet. Proteinet blir først og fremst brukt til byggemateriale for celler og vev. Når dette behovet er dekket, kan proteinet brukes til energi på samme måte som fett og karbohydrat.

Ikke-energigivemde næringsstoffer.

Til denne gruppen hører mineralstoffer, vitaminer og vann. Vi trenger mineraler og vitaminer i små mengder til de prosessene som skjer i cellene i kroppen. Mineralstoffene brukes dessuten til oppbygging og vedlikehold av bein og tenner.

Vann er nødvendig for alle fordøyelsesprosessene. Næringsstoffene løses i vann, slik at de kan suges opp i tarmen og føres over til cellene gjennom blodet.

Vann er også nødvendig for å fjerne avfallsstoffer, og det er viktig i temperaturreguleringen. Vi kan klare oss uten mat i flere uker, men uten vann klarer vi bare oss i noen få døgn.

Karbohydrater.

Samlebegrep for en rekke stoffer.
Litt over 50% av matinntaket vårt er karbohydrater.
Karbohydratene er oppbygd av karbon (c), hydrogen (h) og oksygen i karbohydratene er det samme som i vann.
Monosakkarider er oppbygd av en enkel sukkerart, og de er lett løselige i kroppen. Monosakkaridene gir energi som raskt går over til blodet. De to viktigste monosakkarider er glukose og fruktose, men vi har en til som heter galaktose. Som finnes i melkesukker.

Glukose og fruktose finner vi fritt i søt frukt, bær og honning. Fruktosen fins i tillegg i grønnsaker.

Alle typer karbohydrater som vi får i oss, blir transpotert til leveren og gjort om til glukose. Glukose fins også i fri i form i blodet, og er nødvendig for å opprettholde en normal blodsukkerkonsentrasjon.

Disakkarier er sammensatt av to monosakkarider som er forholdvis lette å løse opp i fordøyelsesprosessen.
De tre viktigste er sukrose, laktose, maltose.
Sukrose er det dagligtale kaller vi sukker (farin), Det blir utvunnet fra sukkerbeter eller fra sukkerør.
Laktose (melkesukker) finner vi i en del søte melketyper og i bruneost.
Maltose dannes når stivelsen brytes ned, f. eks malting av korn i ølproduksjon. Maltose dannes også i munnen når enzymet amylase begynner nedbrytingen av stivelse.
Polysakkarider er sammensatt av en rekke monosakkarider. Det tar god tid å bryte dem ned i kroppen. Noen av dem blir ikke brytet ned i det hele tatt i fordøyelsen.
De viktigste er stivelse, glykogen og kostfiber.
I forbindelse med maten vi spiser er det stivelse og kostfiber som er viktigste polysakkaridene.
Stivelse er plantenes viktigste reservenæringsstoff. Srivelse finnes i korn, kornprodukter, poteter, grønnsaker, i lite moden frukt og bær.
Kostfiberen er skjellettet i plantene, Den er veldig bra for fordøyelsen. Vi får dette gjennom grove kornprodukter, poteter, grønnsaker og frukt.
Glykogen er også bygd av en rekke glukoseenheter. Slik kan kroppen lagre overskuddet over skuddet av karbohydrater i leveren og i musklene. Glykogen finnes både hos menesker og dyr.

Kostfiber er et samlebegrep for en rekke stoffer i plantematvarer. Felles for disse stoffene er at de passerer fordøyelsenkanalen uten å bli fordøyd. Det er først i tykktarmen de gjør sin virkning, der tarmens egne bakterier begynner å arbeide med dem.

Hvorfor vi må spise kostfiber:

De gir kjeven mosjon, ved at vi må tygge hardere
De sveller i magen
De gir ikke energi
De virker irriterende på tarmveggen. slik at maten kan passeres raskere.
På den måten vi kan hindre forstoppelse og andre sykdommer.
Kostfiber virker gunstig for diabetikere fordi blodsukkeret stiger langsommere når det er fiber med.
Kostfiber virker blodtrykksregulerende og virker gunstig på kolesterolmengden i blodet.
Sammen med fiberen fins det mineraler og vitaminer, i og med at det er de ytre lagene av kornet.

Vi burde spise ca 25-30 gram kostfiber pr dag.

ALT ER IKKE ETT FETT

2009-01-08T02:44:00.001-08:00

Ulike fettyper:

Animalsk fett:

kommer fra dyreriket
inneholder mye mettet fett
Fisk er ikke med under animalsk fett fordi de skiller ut umettet omega-3 fettsyrer.

Vegetabilsk fett:

kommer fra planteriket
presses ut av frø og frukt
lavt innhold med mettet fett, men mye av umettet fett.

Marint fett:

fra havet
omega-3
skalldyr

Fett er bygd opp av: 1 alkohol og 3 fettsyrer

Gi eksempler på matvarer med ulike typer fettsyrer:

Matvarer med mettet fett: Ingen dobbeltbindinger mellom karbonatomene.

meierismør
fete kjørrprodukter
fløte/melk

Matvarer med enumettede fettsyrer: En dobbeltbindig mellom karbonatomene.

- oljer (olivenoljer)

Matvarer med flereumettede fettsyrer: To eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene.

-fet fisk, tran, fiskelever

-kornprodukter

-fett fra fjærfe

I norsk kosthold er det mye mettet fett. Det er ønskelig at andelen flerumettet fett øker.

Fisk inneholder mye umettet fett.

Sjokolade inneholder mettet fett.

Bransjer og fag/yrker i restaurant- og matfag

2009-01-08T02:38:00.001-08:00

Bransje	Fag/yrke
Baker- og konditorbaransjen	Baker, konditor
Fiskeindustrien	Fiskehandler, fagarbeider i sjømat
Hotell- og restaurantbransjen	Kokk, servitør
Næringsmiddelindustrien	Fagoperatør i industriell produksjon av matvarer
Institusjonene (sykehus, aldershjem, fengsler o.l.)	Institusjonskokk
Kjøttbransjen	Slakter, kjøttskjærer, pølsemaker, butikkslakter

Mikroorganismer

2009-01-08T02:30:00.001-08:00

Hva er mikroorganismer?

En mikroorganisme er en levende organisme som er så liten at vi normalt ikke kan se den med det blotte øye. Med mikroskop kan vi forstørre mikroorganismene slik at vi kan studere dem nærmere. Noen mikroorganismer kan vi se når de har blitt så mange at vi kaller dem for koloni.

De aller fleste mikroorganismer er nyttige for oss. Vi kan ikke leve uten dem!

Grupper av mikroorganismer:

De mikroorganismene som vi snakker om i tilknyttning til mat er

bakterier
sopp
virus
protozoer
alger

Bakterier

Bakterier er en stor og uensartet gruppe. Men de har noen fellestrekk. Bakterier er oftest 1-2 um (um= mikrometer, en tusendels millimeter) lange og sjelden mer enn 0,5 um brede. De formerer seg ved deling. Hvis leveforholdene er optimale (opptimal= ideell =dest mulig) formerer seg veldig raskt. Noen bakterier kan dele seg cc. hvert 15-20 minutter, selv om det er mer vanlig at de bruker ca. 30 min. En bakterie celle deler seg i to like bakterieceller som igjen seg i to. Da er det fire, og slik fortsetter fordoblingen: 8, 16, 32, 64, osv. Det er dette som kan skje hvis vi oppbevarer lett bedervelig mat på kjøkkenbenken natten over, én bakterie i matvaren kan ha blitt til en milliard bakterier.

Optimale forhold for bakterievekst og formering

For å kunne leve og formere seg trenger bakteriene

næring
fuktighet
passe temperatur (vanligvis rundt romtemperatur)
passe surhetsgrad (pH)
oksygen (ikke alle)

Bakterier og temperatur

De fleste bakterier trives veldig godt ved romtemperatur. Men hele temperaturområdet fra 10 grader til 50 grader er det ideel temperatur for vekst og formering. Først når temperaturen stiger til 60 grader stanser formeringen. Det er derfor vi alltid må holde mat varm ved 60 grader eller høyere, da kan ikke maten bli helseskadelig av bakterier som vokser og formerer seg. Vi regner med at de aller fleste sykdomsfremkallende bakterier dør ved 72 grader.

Den høyeste temperaturen bakteriene tåler kaller vi maksimumstemperatur (ca. 70 grader).

Den temperaturen bakteriene liker seg best ved kaller vi optimumstemperatur ( 10-50 grader).

Den laveste temperaturen bakterier tåler kaller vi minimumstemperatur ( fra o-10 grader).

Bakterier og oksygen

Noen bakterier er akkurat som oss, helt avhengige av oksygen. Vi sier at disse bakteriene er aerobe. Noen bakterier kan leve og formere seg uten oksygen. Vi sier at de er anaerobe. Det finnes også bakterier som kan vokse og formere seg både med og uten oksygen. Disse kalles for fakultativt anaerobe.

Aerob= må ha oksygen

Anaerobe= klarer seg uten luft

Fakulativt anaerob= klarer seg med og uten luft

Sopp

Det finnes flere typer sopp. Vi skiller mellom gjærsopp og muggsopp.

Muggsoppen er som vi har sett på brød, ost, syltetøy og frykt litt grønnaktig, gjerne litt hårete belegg.

Muggsoppen er flercellede organismer som formerer seg ved hjelp av sporer. Hos muggsoppene er sporene et formeringsorgan. Sporene modnes, løsner fra moplanten, og spres via luften. Hvis sporene får være i fred der de faller ned, vil det snart vokse opp kolonier av muggsopp som igjen produserer mengder av nye sporer.

Gjærsoppen har du også sett, som viktig ingrediens i gjærbakst.

Gjærsopp er encellede organismer. De formerer seg ved kroppskytning. Noen typer gjærsopp kan være veldig nyttig for oss, f.eks. til fremstilling av gjærbakst, øl og vin. Denne typen gjør kaller vi kulturgjær, fordi vi rendyrker den til bestemte formål.

I tillegg har vi mange typer villgjær som gjør at maten surner eller gjærer og at den blir uspiselig. Da forandres smaken og lukten på en måte som vi ikke liker.

Parasitter - innvollsorm

Organismer som lever på andre kaller vi parasitter eller snyltere.

Anisakislarven - Kveis

Anisakislarven er en liten rundorm som kan leve i tarmkanalen til saltvannsfisk. Anisakisinfeksjon gir magesmerter, kvalme, oppkast og blodig avføring.

Avfallshåndtering

2009-01-08T01:32:00.001-08:00

avfall kan være så mangt. Det er viktig at i lærer oss å sortere avfallet vårt på en god måte, og begrenser forurensingen av miljøet vårt.

Sortering

Vanligvis sorterer vi i egne beholdere:

glass og metall
plast
biologisk avfall (matrester)
papir
papp og kartong
restavfall
spesialavfall

Glass, metaller, papir, papp og plast gjenvinnes og brukes på nytt. Slik tar vi vare på verdifulle ressurser. Matrester kan nyttes på forskjellige måter: til fôr, kompost eller energi (varme).

Restavfallet er blandet søppel som kan utnyttes til energi ved forbrenning. Spesialavfall er farlig avfall som renovasjonsvesenet vil ta seg av spesielt, f.eks. lysrør, maling.

Hygiene

2009-01-08T01:23:00.001-08:00

Kroppshygiene

Håndhygiene:

Det viktigste vi kan gjøre for å hindre smitteoverføring er riktig og grundig håndvask. Klokker, ringer, armebånd o.l. er alltid forurensende av mikroorganismer og derfor må vi fjerne dem før vi vasker hendene. Håndvasken skal fjerne både synlig smuss og mest mulig av sykdomfremkallende mikroorganismer.

Du må ALLTID vaske hendene:

når arbeidsøkten begynner
når du ser at hendene er skitne
når du har vært på toalettet
etter pausen
når du har vært i kontakt med rått kjøtt, rå fisk, poteter eller grønnsaker (jordbakterier, Clostridium botulinum)
når du har håndhilst
etter oppvask, golvvask o.l.
før du spiser og etter du har spist
når du skifter fra én type arbeid til en annen type arbeid

Kroppspleie:

Alle som arbeider med mat må vaske seg ofte, og det er bra å starte dagen med en dusj. Noen har tungt arbeid, og da er det naturlig å ta en dusj etter arbeidsdagen er over også. Når vi vasker oss ofte må vi være forsiktige med bruk av parfymert såpe. Parfymerte såper gjør at huden tørker ut. Bruk derfor en mild og uparfymert såpe, og avslutt gjerne dusjingen med å påføre en god hudkrem for å gi huden litt fuktighet tilbake. Noen kan utvikle allergi/eksem etter mye kontakt med såpe.

Hårpleie:

I yrker med kontakt med kunder er det ekstra viktig å se ren og velstelt ut. Vask håret ofte. I noen yrker må håret holdes samlet og tildekket for å ikke forurense maten. Hvis du har skjegg må du stelle det like godt som håret.

Tannpleie:

Et serviceyrke krever et godt smil med rene, hele tenner. Dårlig ånde er ikke bra. Bruk tannbørste, tanntråd og tannstikker daglig for å forebygge tannråte og sykdommer i tannkjøttet. Regelmessig besøk hos tannlegen er viktig.

Fotpleie:

I våre yrker står og går vi mye. Skla vi greie dette i mange år, må føttene stelles. Klipp negler og fjern hard hud med jevne mellomrom. I tillegg trenger du gode sko og rene sokker/strømper. Gode sko skal ha passe hælhøyde og gi støtte til foten. Skoene må ikke være trange. Vi bør ha flere par sko slik at vi kan bytte sko i løpet av arbeidsdagen. Det har både føttene og skoene godt av! Da har du alltid tørre sko, og du blir ikke så trøtt i beina og ryggen.

Bruk av smykker:

I yrkene innenfor restaurant- og matfag stilles det ofte strenge krav til hvilke smykker du kan bruke. Det blir mer og mer vanlig at smykker ikke brukes, eventuelt at en må dekke til smykkene under produksjon av mat.

Smykker kan gi grobunn for bakterier, og smykker kan falle av og havne i maten. Dette er bakgrunnen for at vi er veldig forsiktig med bruken av smykker. Servitørene står i en litt spesiell stilling når det gjelder smykker, og her tilltales gjerne noe pynt, men hovedregelen er diskret og moderat bruk.

Kleshygiene

Arbeidstøy - uniform

Arbeidstøyet i de forskjellige næringsmiddelbransjene varierer. Ved produksjon av kjøtt- og fiskeprodukter må lokalet være kjølig fordi råvarene som bearbeides tåler lite varme. Bakere og kokker har det ofte veldig varmt på grunn av varmen fra ovnene.

Arbeidsantrekket skal

beskytte arbeidstakeren mot skade
beskytte maten mot forurensning
være behagelig i bruk

Hodeplagg:

Mange yrkerkrever hodeplagg som dekker håret helt, fpr å unngå at det kommer hår i maten. Servitørene bruker ikke heldekkende hodeplagg. Vær nøye med frisyren!

Fottøy:

Fottøyet er en viktig del av uniformen/arbeidsantrekket. Vernesko er nødvendig hvis hvis det er fare for å å få tunge eller skarpe gjenstander på føttene. En tresko kan være godt egnet til å stå i, men skal vi bevege oss i lokaler med for eksempel trapper, må vi ha en hælrem eller lignende.

Fordøyelse av Karbohydrater

2009-01-08T00:04:00.001-08:00

MUNNHULE OG SVELG:

Maten blir knust og spytt hjelper til å løse opp maten så den kan lettere fordøyes når den kommer til magesekken.

SPISERØR:

Er ”røret” hvor maten glir igjennom for å komme til magesekken fra munnen.

MAGESEKK:

Her fordøyes maten og magen sender ut en saltsyre som hjelper til å ta knekken på bakterier.

TOLVFINGERTARM:

utgjør de første 25-30 cm av tynntarmen og er den delen av fordøyelsessystemet som ligger direkte etter magesekken. Maten blir gjennom en sterk ringmuskel, kalt portneren, sluppet inn i tolvfingertarmen i små porsjoner fra magesekken.

I tolvfingertarmen blir maten nøytralisert av bukspyttet som sendes ut fra bukspyttkjertelen. Bukspyttet inneholder enzymer som spalter karbohydrater, proteiner og fett. Galleblæren sender også galle til tolvfingertarmen som finfordeler fettet slik at enzymene fra bukspyttet kan komme lettere til.

TYNNTARM:

er en del av fordøyelsessystemet, den delen som befinner seg mellom magesekken og tykktarmen.

Når molekylene er små nok suges de opp gjennom tarmtottene som finnes langs veggene i tynntarmen. Fra tarmtottene spres de videre ut i blodet (til portvenen), slik at blodet kan frakte næringsstoffene videre til leveren, der de omdannes og spres ut via blodbanen til den enkelte celle. Blant det som suges opp av tynntarmen er vann, mineraler som jern, kalsium, klor og natrium, gallesalter som finnes i galle, vitaminer, fettmolekyler, aminosyrer og monosakkarider.

LEVER:

er et stort kjertelorgan som har en rekke en viktig funksjon i kroppen. Den er det sentrale organet for stoffskiftet, det organ som tilslutt bearbeider alle de næringsstoffer som fordøyelsesprosessen har frigjort. Derfor kalles leveren også «kroppens kjemiske fabrikk».

HJERNEN:

Glukose blir sluppet ut i blodbanen, noe av det blir med opp til hjernen slik at hjernecellene får energi.

BUKSPYTTKJERTELEN PRODUSKERE INNSULIN:

Bukspyttkjertelen inneholder de langerhanske øyer som produserer de blodsukkerregulerende hormonene insulin og glukagon. Disse slippes ut i blodet. Det meste av kjertelen består imidlertid av eksokrine celler som lager fordøyelsesvæsken bukspytt, som slippes ut i tolvfingertarmen like nedenfor magesekken. Denne væsken inneholder enzymer som hovedsakelig bryter ned proteiner og fett, og er i tillegg basisk for å nøytralisere det sure mageinnholdet idet det forlater magesekken.

Inndeling av Baking

2009-01-07T05:41:00.001-08:00

Vi deler inn baking i deiger og masser. En deig er fast, en masse er flytende, enten tykk eller tynn.

Typer	Bruk	Fremgangsmåter
Gjærdeiger - Usøtede - Søtede	Brød, rundstykker, horn Boller, julekake, skoleboller	- Mel, vann, gjær, salt og fett blandes og eltes til passe deig. - Mel, melk, gjær, sukker, fett og eventuelle smaksstoffer blandes og eltes til passe deig.
Rullededeiger - Wienerdeig - Butterdeig	Wienerbrød Napoleonskake	- Vann, mel, salt, sukker, egg, fett og gjær blandes til smidig deig, og fett rulles inn. - Vann, mel og fett blandes til en smidig deig, og fett rulles inn.
Mørdeig og Linsedeig	Fyrstekake, småkaker	Vann, mel, sukker og egg blandes til smidig deig

Gjærdeig:

Gjærbakst er alt fra grovbrød til skillingsboller, fra salt til søtt. Det er den baksten vi blir mette av og bruker til måltidene, og som også smaker godt. I en gjærdeig er det mel, gjær, salt eller sukker, og væske.

Hva skjer i gjærdeigen?

Når vi blander mel og deigvæske, tar glutenproteinene i melet opp vann og sveller. De forandrer seg fra et tørt, hornaktig stoff til en gummiaktig masse.

Når vi tilsetter gjær, vokser gjærsoppen fordi den spiser sukker dannet fra stivelsen i melet. Den puster ut CO2-gass. Det fører til at deigen blåser seg opp, den hever. Det kan den gjøre fordi glutenet er elastisk og tøyes mer og mer. Deigen blir et nettverk av hinner og strenger og med mange små blærer og porer som holder på gassen. Vi kaller det glutennettverk.

Gjærsoppen lager gass til den dør ved 55 grader i ovnen. Ved høyere temperaturer stivner dessuten glutenblærene og danner et slags skjelett, som gir fra seg vann. Også stivelsen i melet reagerer på oppvarming, ved at hinnen rundt stivelseskornene sprekker, så de kan suge til seg vannet fra glutenet og deigvæsken. Slik stivner bakverket og blir fast. Det kalles forklistring.

Masser

Typer	Bruk	Framgangsmåte
Rørte masser	Formkaker	Smør og sukker røres hvitt
Piskede masser	Sukkerbrød, rullekake	Egg og sukker piskes til eggedosis
Forvellede masser	Vannbakkels	Fett og vann kokes opp og tilsettes med og egg
Råmasser	Makroner, kransekakemasse	Rå mandelmasse blandes med sukker

Krafter

2009-01-07T01:43:00.000-08:00

Kraft

De 4 Store:
sellerirot
løk
purreløk
gulrot

Resten av innholdet:
bein (fra alle slags dyr)
vann
pepper
salt (lite)
Boquet Garni (krydderkvast)

Brunekrafter
Oksekraft (6-8t)
får/lammekraft (4-6t)
Vilt (2-8t)
svinekraft (4-6t)
kalvekraft (6t)

Lysekrafter
Storfekraft
Kalvekraft
Hønsekraft (3t)
Fiskekraft (30 min)
Grønnsakskraft (2t)

Karbohydrater

2009-01-07T01:38:00.000-08:00

Oppgaver om Karbohydrat

Hvor stor del av kosten bør komme fra Karbohydrat?
- ca 50-60% av energiinntaket.

Hvilke tre hovedgrupper deles karbohydratene i?
- i monosakkarider, disakkarider og polysakkarider.

Hvilke oppgaver har karbohydrat i kroppen?
-gir energi, god kilde til fiber, stivelsesrike matvarer er en god kilde til vitaminer og mineraler som er bra for kroppen.

Nevn minst 4 gode kilder for karbohydrat.
-grønnsaker
-frukt
-sirup
-sukker

Hva er insulin?
-hormoner fra bukspyttkjertelen.

Hva heter den eneste energikilden som hjernen kan bruke?
-Glukose

Hva skjer dersom vi spiser for mye karbohydrat?
-kan få diabetes, bli overvektig, få fibermangelsykdommer, divertikkelstkdommer, tykktarmkreft og tannråte.

Nevn 3 grunner til at vi bør spise kostfiber.
-virker gunstig på kolesterolmengden
-gir kjeven mosjon siden vi må tygge hardere
-sveller i magen og gir en god metthetsfølelese

Hvilke matvarer vil du anbefale at en skal spise for å få nok kostfiber?
-Grovt brød, frukt, poteter og grønnsaker.

Hva bestemmer kroppens energibehov?
-Aktivitet

jevninger

2009-01-07T01:27:00.000-08:00

Jevninger

Jevningene kan vi dele inn i:
varme jevninger
kalde jevninger
legeringer

Varme jevninger

Varme jevninger nyttes til å jevne sauser og supper. De er vanligvis laget av margarin (smør) og hvetemel. For å få vekk melsmaken lar vi melet frese i margarin til jevningen er noe lysere. Til brune sauser og supper blir mel og margarin brunet sammen for å gi både farge og smak.
(Lys jevning Brun jevning)

De varme jevningene kan vi dele inn i
Brun jevning (bruning)
Lys jevning

Brun jevning nyttes til å jevne sauser og supper.

Lys gjevning bruker vi til å jevne hvite og lyse sauser som béchamel og veloutésauser og de lyse, jevne suppene.

Kalde jevninger

Kalde jevninger er ofte et stivelsesmiddel som er utrørt i kaldt vann. Det er viktig at denne blandingen er godt utrørt og uten klumper når den skal tilsettes den væsken som skal jevnes.
Bruk av kalde jevninger:

Arrowrotjevning – arrowrot utrørt i kaldt vann
Hvetemeljevning – hvetemel utrørt i kaldt vann
Maismeljevning – maismel utrørt i kaldt vann
Potetmeljevning – potetmel utrørt i kaldt vann
Temperert smør

Arrowrotjevning
Denne jevningen bruker vi til jevninger av sauser og supper som skal være helt klare.
Den kan kokes.

Hvetemeljevning
Hvetemeljevning inneholder ikke fett og gir derfor lite smak. Vi bruker den helst til å jevne feit kraft i for eksempel fårikål, sjy fra feite steker, o.l som ikke er klare . Den skal kokes.

Maismeljevning
Jevning av maismelet bruker vi til klare supper og sauser og til puddinger og enkelte dessertsauser. Den kan kokes. Mismeljevning gir ikke et helt klart resultat i klare sauser og supper. Den må derfor bare brukes til supper og sauser som er godt brune.

Potetmeljevning
Potetmeljevning brukes til jevning av fruktgrøter og kompotter, saftsauser og saft-, bær- og fruktsupper. Den må ikke koke. Dersom den koker, blir massen seig. Jevningen tilsettes ved en temperatur like under 100 grader. Den skal ikke koke opp etter at jevningen er tilsatt.

Temperert smør
Usaltet temperert smør (romtemperert) bruker vi til å jevne redusert kraft, sjy, reduksjon av vin o.l.
Smøret skal røres hurtig inn klattvis i den varme væsken. Væsken må ikke få mulighet til å koke under innrøring eller etterpå.

Legering
Å legere en saus eller en suppe vil si å tilsette fløte eller en blanding av eggeplomme og fløte like før servering. Sausen eller suppa vil da bli tykkere og smaken fyldigere. Fløten tykner og jevner bedre hvis vi koker den inn før serveringen.
Husk: en suppe eller saus som er legert med en blanding av fløte og eggeplomme, vil skille seg hvis den koker etter legeringen.

Fisk og skalldyr

2009-01-07T00:59:00.000-08:00

Laks – som omsettes i dag er norsk oppdrettslaks. Villaks vil være tilgjengelig i fangstsesongen som er fra 1 juni- 1 august. Laksen har rødt, saftig kjøtt. Den omsettes fersk og dypfryst som en hel fisk, i skiver eller i filet. Kan tilbredes på utallige måter, og blir brukt i folks kostvaner i hele verden.

Ørret – er et felles navn på flere typer laksefisker. Man skiller imellom sjøørret og ferskvannsørret, bekkørret og regnbueørret. I likhet med laksen har ørreten rødt, saftig kjøtt. Oppdrettsørret er stort sett regnbueørret. Ørret selges fersk, dypfryst som hel fisk, eller i skiver eller som filet.

Røye – vill røye finnes i salt og ferskvann, røyeoppdrett foregår i Nordland, og selges under navnet Ishavsrøye. Har fiskekjøtt som er fra svak rosa til ganske rødt. Den omsettes fersk, dypfryst som hel fisk eller i filet.

Sik – er en slank laksefisk som det er omtrent 100 arter av i Europa. Regnes som ferskvannsfisk, men går også i brakkvann (da i Østfold og Drammensfjorden), Sik blir fisket i innlandet i områder rundt Femunden, Randsfjorden og Mjøsa. Sik trives best i flytende elver og i stille vann. Den beste tiden for sikfiske er fra mars til september.

Torsk – er en av de vanligste og den økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken er utbred i Nord-Atlanteren, det er to hovedtyper, vandrende oseanisk torsk og stasjonær kysttorsk. For Norge er den norsk-artiske torskestammen i Barentshavet den viktigste. Den vandrer fra Barentshavet til Lofoten for å gyte. Omsettes som fersk hel fisk, fersk og fryst som filet og skiver, saltet filet, tørrfisk og klippfisk. Torskelever brukes til produksjon av tran.

Sei – finnes på begge sier av Atlanterhavet, men mest brukt i Europa. Fiskes i kystnære farevann, i nord og vest for Nordkapp. Fiskekjøttet er fast og litt gråaktig. Omsettes som hel fersk fisk, fryst filet.

Hyse – også kalt Kolje, er veldig lik Torsken. Fiskes i kystnære farevann. Er ettertraktet for sitt faste, lette, smaksrike kjøtt. Omsettes fersk som hel fisk, eller filet, fryst fisk eller som saltet og røkt.

Brosme – er vanlig i de dype fjordene på Vestlandet og langs kontinentalskråningen. Fiskes hele året. Har fast kjøtt med litt hummersmak. Omsettes som fersk hel fisk, fryst eller lettsaltet filet.

Lange – er det mest av Norge, mellom Stadt og Vesterålen.

Rødspette – er den vanligste flyndrefisken. Omsettes fersk som hel fisk og filet, og som fryst filet. Kjøttet er hvitt og saftig og har en mild smak.

Lomre – Utbredelse I Øst-Atlanteren fra Biscaya nordover til Island og Kvitsjøen, Vestlige Østersjøen. Hos oss er den vanlig langs hele kysten.
Med sin ofte fargesprakende marmorering, som kan variere med få sekunders mellomrom, er dette kanskje den vakreste av våre flatfisker. Lomra har en utrolig evne til å endre farge etter bunnforholdene. I marmoreringen kan rødt, gult, oransje, svart, brunt og grønt inngå.

Kveite – er den største av alle flyndresortene. Kalles også Hellefisk. Kjøttet er hvitt og smaksrikt, er fredet fra desember til mars, omsettes hel fersk fisk, dypfryst.

Blåkveite – trives i arktiske farvann ved en temperatur på maks 4 grader. Likner på kveita, men er noe mørkere, omsettes mest røykt, hel og i skiver.

Smørflyndre – også kalt mareflyndre, lever langs hele den norske kysten.

Sjøtunge – omsettes hele året fersk eller fryst som hel fisk eller filet. Kjent for sin særegne smak som kan minne om hummer, og sitt faste kjøtt.

Makrell – er en hurtigsvømmer som om sommeren og utover høsten opptrer i store stimer langs kysten og ute i Skagerrak, i Nordsjøen og i det sørlige Norskehavet. Omsettes fersk eller fryst hel fisk og filet.

Sild – i våre havområder er det flere sildebastander, norsk vårgytende sild er den største. I tillegg er det andre sildebestander, blant annet ved Island, i Nordsjøen og i Skagerrak. Norsk vårgytende sild har sitt overvintringsområde i Vestfjorden. Omsettes fersk eller fryst som hel fisk eller filet.

Brisling – ligner silda, men er mye mindre. Brisling er en pelagisk stimfisk med stor utbredelse. Omsettes fryst. I Norge selges påleggsprodukter av brisling under navnet sardin og ansjos.

Breiflabb – ble tidligere regnet som en ufisk, men er i dag en av våre beste matfisker. I Norge omsettes kun halen, enten hel eller som filet. Kjøttet er fast og delikat med en smak som likner hummer. Varmebehandles kjøttet for lenge kan kjøttet bli seigt og smakløst.

Gråsteinbit – Ble også regnet som en ufisk, men er nå det samme som breiflabben, en av våre beste smaksfisker. Kjøttet er hvitt, fast og har en utpreget smak. Omsettes fersk eller fryst som filet.

Uer – finnes i tre arter i norske farevann, vanlig uer, snabeluer og lusuer. De som finnes i handelen er vanlig uer og snabeluer. Uer omsettes som hel lettsaltet fisk eller som fersk eller lettsaltet filet. Kjøttet er fast og smaksrikt.

Abbor – en av de vanligste ferskvannfisker. Finnes fra elvemunninger i brakkvann med inntil 8-10 % salt og opp til små myrpytter. Har et delikat, hvitt kjøtt.

Gjedde – er en ferskvannsfisk utbredt både i sørlige og nordlige områder i Norge. Har mye bein, men er en god matfisk med hvitt kjøtt.

Ål – har en slangelignende kroppsform, skjellene er små og sitter dypt i huden. I Norge har vi en art og den er velkjent fra brakkvann, ferskvann og saltvann.

Krabbe – taskekrabbe er den vanligste i Norge, lever langs kysten opp til Troms, omsettes levende, kokt, renset i skall, dypfryst eller hermetisk.

Kongekrabbe – en kaldtvannsart som i dag finnes både langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet. Bare bein opp til skulderparti og klørne som brukes. Omsettes kokt og fryst rå.

Reker – Norske reker er av arten Pandalus Borealis. Dette er reker som både finnes i det nordlige Atlanterhavet og det nordlige Stillehavet. Siden de lever i svært rene havområder med 0-8 grader vokser de sakte og får et kjøtt med god kvalitet og mye smak. Omsettes enten hele kokte ferske, eller hele, kokte fryste.

Hummer – er et av våre største krepsdyr og kalles ofte ”havets kardinal”. Den norske hummeren er kjent over hele verden for din gode kvalitet og smak. Selges levende, kokt, dypfryst eller hermetisk.

Kreps – Er i slekt med hummer, men er mye mindre, fanges hele året, men er best i den kalde årstiden, ferskvannskreps omsettes bare i sesongen august-september, den finnes på Østlandet, små mengder i Hordaland og Sør-Trøndelag. Omsettes levende, kokt, fryst eller hermetisk

Sjøkreps - kalles ofte jomfruhummer, og er nært beslektet med hummer, men er mye mindre. Det meste av maten sitter i halepartiet. Den velsmakende krepsen minner litt om både reker og hummer på smak. Det er fangst på sjøkreps hele året, men kvaliteten er best de kalde vintermånedene.

Blåskjell – finnes langs hele kysten, i store mengder i fjæra eller litt inne i fjordene. Blir dampet.

Kamskjell – lett gjenkjennelige med viftefasongen, finnes langs kysten nordover til Nordland. selges ferske, fryste, gratinerte, fryste muskler eller muskler i lake.

Østers – flatøstersen er den eneste østersen som finnes naturlig i Norge. Du kan også få kjøpt den såkalte stillehavsøsteren eller dypøsters, den er smalere og langstrakt og lettere å få til i oppdrett. Finnes bare i soloppvarmede poller og grunne områder fra nord til Trønderlag.

Lagring av Krepsdyr og Fisk

2009-01-07T00:51:00.000-08:00

Lagring av Krepsdyr:

Krepsdyr som omsettes levende, bør brukes samme dag eller dagen etter at de er tatt opp fra vannet. I denne perioden skal de lagres fuktig og kjølig. Skjell er også levende og bør ikke lagres mer enn én til tre dager. De må lagres fuktig og kjølig.
Krepsdyr og skjell som selges kokt og nedlagt i lake, lagres på kjølelager i henhold til datostempling. Fryste produkter lagres på fryselager i henhold til datostempling.

Lagring av Fisk:

Den bakteriefloraen som naturlig finnes på fisken, er tilpasset de kalde omgivelsene fisken lever under. For å holde bakterieveksten under kontroll er det viktig å holde fisken godt nedkjølt fra fangstøyeblikket og helt fram til forbrukerens kjøkken – dette kalles en ubrutt kjølekjede. Denne temperaturen bør være 0–1°C. På grunn av saltinnholdet i cellevæsken hos fisk, fryser ikke fisken før temperaturen er godt under 0°C. Derfor lagres fisken på is i kasser. Det er viktig at smeltevann fra isen fjernes fra kassene etter hvert, slik at fisken ikke blir liggende i vann, derfor har kassene hull for drenering.
Når vi pakker filet, legger vi papir eller plast mellom isen og fiskefileten slik at fiskekjøttet ikke blir skadet av isen. Fisk som er behandlet og pakket etter forskriftene beholder god kvalitet i lang tid. Hvor lenge varierer fra art til art.

Vakuumpakking er meget gunstig ved frysing av fisk. Fryste fiskepakker som ligger i «bingefrysere» i butikk, er dessverre utsatt for kundenes av og til røffe håndtering. Da ender det ofte med vakuumglipp med påfølgende riming, uttørking og – i verste fall – harskning. Skinpack* og krympeposer* er langt å foretrekke, men krever ekstra arbeid etter vakuumering.

Næringsinnhold i Fisk

2009-01-07T00:29:00.000-08:00

Næringsinnholdet i fisk varierer fra art til art. Torsk, hyse og sei er magre, proteinrike, mens makrell, sild og laks er fete fisker med høyt innhold av de sunne omega-3 fettsyrene. Skalldyr som østers og blåskjell tilfører oss viktige mineraler, da spesielt sink.

Fiskekjøtt – består i hovedsak av vann og proteiner. Det viser seg ved undersøkelser at fett + vann i fiskekjøtt utgjør ca 80%. Det vil si at jo fetere fiskekjøttet er, jo lavere blir vanninnholdet.

Proteiner – består av mange ulike typer protein med ulike egenskaper. Kollagen, myosin og aktin er slike proteiner. Med tanke på varmebehandling må vi ta hensyn til at ulike proteiner reagerer ulikt på temperatur. 40-50 grader løses kollagen til gelatin, 30-50 grader blir mysion hardere og 67-73 grader blir aktin hardt og trevlet. Det betyr at hvis kjøttet skal gi en trygghetsfølelse må ikke kjernetemperaturen overstige 60 grader.

Saltløslige proteiner – fiskekjøttet inneholder saltløslige proteiner, har betydning ved farseproduksjon, ved lav saltkonsentrasjon kan disse proteinene binde vann. Fiskekjøttet har mye mindre bindevev enn pattedyr og har derfor en løsere struktur. I tillegg løses fiskekollagenet lettere ved oppvarming, dette er grunnen til at fiskekjøtt er mørt.

Fett – fettinnholdet varierer fra 0, 3% i de magreste sortene til 30% i de fete sortene.

Mager fisk – inneholder opptil 3% fett, da lagres fettet i leveren. Leveren kan inneholde 50-70% fett mens fiskemusklene bare inneholder ca 0, 3% fett. Magre fisker er torsk, sei, hyse, lyr, lange, brosme, gjedde og abbor.

Mellomfet fisk – inneholder 3-7% fett. Har det lagret både i kjøttet (sørlig rundt finnene og buken) og i leveren. Mellom fete fisker er laks, ørret, kveite og uer.

Fet fisk – inneholder over 7%fett, lite fett i leveren men mye i kjøttet, opptil 30%. Fete fisker er sild, makrell, ål og blåkveite.

Fiskefett – fisken har lengre fettsyrer enn pattedyrene og svært mye av fettet er umettet. Lange fettsyrer med mange dobbeltbindinger er flytende selv ved lave temperaturer, noe som er viktig for fisk i kalde farvann og i polare områder. Inneholder de essensielle omega-3 fettsyrene EPA og DHA. Flerumettet fett er utsatt for oksidativ harskning, noe som gjør at fet fisk har kortere holdbarhet enn mager fisk.

Vitaminer, mineraler og sporstoffer – innhold av vitaminer og mineraler i fisk avhenger av art og årstid. Fiskekjøttet er rikt på B-vitaminer ,fet fisk og fiskelever inneholder i tillegg A-, og D- vitaminer. Mineralinnholdet i fisk er rikt og sammensatt, de viktigste er selen og jod. Kaliuminnholdet i sjømat er høyt, mens natriuminnholdet lavt.

Livsstilsykdommer

2009-01-07T00:14:00.000-08:00

Livsstilsykdommer

Pga. høyt inntak av Karbohydrat
Diabetes:
Stort sukkerinntak er skyld i diabetes type 2.
Ca 3 % av befolkningen i dag rammes av diabetes type 2 (tall fra 2005, utvikling i norsk kosthold)
En sunn kost er bra for alle diabetikere og inneholder mye korn og kornprodukter, grønnsaker, poteter, frukt og bær, magert kjøtt, mye fisk, magre meieriprodukter.

Overvekt:
Høyt sukkerinntak fører også til overvekt.
Overskudd av sukker blir omdannet til fett og lagret i kroppen som fett.
Høyt inntak av sukker oker også triglyseridverdiene i blodet, noe som ikke er bra med tanke på utvikling av hjerte- og karsykdommer.
Overvekt er en risikofaktor for utvikling av diabetes type 2.

Fibermagelsykdommer:
Fordi kostholdet vårt inneholder for mye sukker og fett, går det utover matvarene med mye fiber og stivelse. Resultatet av et slikt kosthold er forstoppelse.
For lite mosjon spiller også en stor rolle.
Det er anslått av ca 120 000 nordmenn bruker avføringsmidler.
Mat med lite fiber bruker lang tid gjennom fordøyelseskanalen, inntil 1 uke.
Fiberholdig mat passerer bare på 1-3 døgn.
Lite fiber i kosten fører til hard avføring.
Forstoppelse gjør at hele underlivet blir utsatt for et høyt trykk hver gang avføringen skal presses fram, noe som gjør at trykket i blodårene blir høyt slik at åreknuter og hemorrider kan oppstå, halsbrann kan også oppstå ved at trykket kan gjøre at magesyre kommer oppover i spiserøret.
Kan også oppstå blindtarmbetennelse hvis man ikke får i seg fiber. Trykket i tarmen forplanter seg til blindtarmen og skader veggene, og bakterier fra tarminnholdet kommer inn i sprekkene.

Divertikkelsykdommer:
Kommer også av fibermangel.
Det økte trykket i tarmen presser lett ut små divertikler (utposninger) på tukktarmen eller endetarmen, bakterier og avfallsstoffer som samler seg i disse utposningene gjør at det lett kan oppstå betennelse, da kan det brekke og det vil spre seg til bukhulen noe som kan bli veldig kritisk.
Det vises av det oppstår lettere hos kvinner enn hos menn, og er viktig å forebygge.

Tykktarmskreft:
Når det er lite fiber bruker maten så lang tid på veien gjennom tarmen at kreftfremkallende stoffer får utvikle seg av avfallsstoffene som blir værende i tarmen.
Lite fiber i kosten fører til høyere fettinntak.
Mye fett krever mye gallesyre, som kan omdannes til kreftfremkallende stoffer.
Spiser vi mye fiberrik mat kan gallesyrene binde seg til fiberen og komme raskere ut av fordøyelseskanalen. Jo magrere mat, desto mindre gallesyre, desto bedre for kroppen.

Tannråte:
Bakterier i munnhulen omdanner sukker til syre, og denne syra etser hull på tannemaljen.
Et annet økende problem er all den syren vi tilfører kroppen gjennom juice, brus og sportsdrikker. Idrettsungdom, helsebeviste mennesker, jenter og vegetarianere er spesielt utsatt.
Trass i et høyt sukkerinntak har det skjedd en bedring av tannhelsen i Norge de siste 20 årene.

Arbeidsuke

2008-11-01T08:04:00.000-07:00

Arbeidsuke

Fredag 31/10 - 08

I dag kom vi også rett inn i smørbrødprduksjon. Vi ble kastet inn i arbeidet og måtte smøre ferdig over 300 smørbrød som skulle ut til kl 11:00. Så måtte vi smære andre 300 smørbrød som skulle ut til andre ting, men da brukte vi annet brød og annet pålegg så det ble variasjon.

I dag var det Halloween så da var det selvfølgelig Halloweenbuffe. Da var det bare å sette ut og fylle på med mat og pålegg der det trengtes. Var buffé med rundt 250 - 300 personer. Det er egentlig ganske gøy å følte at man er en "viktig" person når det gjelder matservering hvor folk spør hva det er, om hva de kan spise, om oppskrifter o.l. Var veldig morsom "bløtkake" som var laget som små gresskarhoder og smakte veldig godt:)

Så kuttet og skrellet vi grønnsaker til neste dag. Og kuttet og skrellet frukt til en forrett til neste dag.

Var litt synd at det var siste dagen fordi jeg likte meg der og syntes at stort sett alle ansatte der var koselige. Hun ene som jobba der sa når vi skulle dra "Æ vil ikke at dokke ska fær" noe jeg syntes var koselig for da har dem lagt merke til at vi var der og gjorde noe!

Jeg synstes det har vært en ganske bra uke! litt utfordring og noen vanskelige oppgaver, men det er det som er all morroa;)

Arbeidsuke

2008-10-30T10:15:00.000-07:00

Arbeidsuke

Torsdag 30/10 - 08

I dag startet jeg dagen med å fylle over 150 baguetter med salat, skinke og tomat. De holdt på med denne oppgaven allerede da vi kom så vi ble kastet inn i arbeidet og måtte jobbe fort fordi baguettene skulle være ferdig og serveres i sandwichbuffeén.

Da jeg var ferdig med baguettene laget jeg pynt til Halloweenbuffeén som er i morgen, og fantasien tokk over så jeg endte opp med to små "stygge/skumle" gresskaransikter.

Så laget jeg en grøt laget av rabarbra, løk, sukker, hel kanel, hel nelik, laubærblader og kvernet svart pepper som skulle bli tilbehøret til ostefatet som skal brukes enten i morgen eller lørdag.

Jeg har også hjulpet en av lærlingene på Plaza med å "snurre" ost og skinke til baguetter og hentet frukt til de andre så de kunne begynne på fruktfat til i morgen.

Gleder meg til i morgen fordi det er siste dag men også fordi vi skal få være med å sette opp halloweenbuffeén og være med på alle forbredelser.

Arbeidsuke

2008-10-28T05:37:00.000-07:00

Arbeidsuke

Onsdag 29/10 - 08

I dag startet dagen litt dårlig. Vi hadde problemer med buss og snøværet, og ikke lenge etter at vi hadde komet igang på Plaza så skulle jeg være snill og hjelpe Mats med å skjære agurk som førte til at jeg kuttet av meg halve neglen på høyre langefinger som endte med at jeg besvimte. Ble litt kaos på kjøkkenet, men jeg kom meg fort tilbake når jeg hade fått i meg en bit med sjokoladekake/brownies.

Ellers i dag har jeg vært med på å lage 86 forretter hvor jeg lagde krabbesalat og tok opp kuvertbrød og satte alle ferdige forretter på stativ. Jeg har også laget snackstallerken (VIP) som de skulle ha på hotellrommene.

Jeg har også kuttet frukt til fruktfat (gjøres hver dag).

Gleder meg til i morgen,men håper på en litt bedre start...

Arbeidsuke

2008-10-28T05:36:00.000-07:00

Arbeidsuke

Tirsdag 28/10 - 08

I dag har det vært utrolig gøy! I dag fikk jeg være med på å sette opp og lage koldtbord til en Bankett. Resultatet ble bra, og folk likte maten og utseende av alt som var der. Jeg fikk også skryt av " blomster Finn" som syntes at Banketten var flott.

Vi fikk også ansvaret for å fylle på med mat der hvor det trengtes.

Etter at vi var ferdig med å rydde opp etter banketten, måtte vi rydde på fryserommet. Det var utrolig kaldt og mye klatring i hyller.

Så vasket tørvaregulvet uten sluk som var ganske vrient.

Etter at gulvet var tatt ryddet vi grønnsakskjøla og vasket den.

Vi hadde også ansvar for å få alt som skulle vaskes til oppvaskrommet.

Det var en bra dag, klokka gikk litt tregt men vi fikk gjort masse, hadde det gøy og ble bedre kjent med folkene som jobber der.

Gleder meg til i morgen!

Arbeidsuke

2008-10-27T10:24:00.000-07:00

Arbeidsuke

Mandag 27/10 - 08

I dag (mandag) har jeg blitt litt kjent på Radizon SAS Plaza. Det er mye å holde styr på når det gjelder hvor garderoben er, alle kjølelagrene, hvor personalkantina er og sånt. Det er mye opp og ned trapper.

Men det var ikke bare opp og ned løping, jeg har skrelt rundt 30kg løk, jeg har skjærte opp frukt til 12 fruktfat, renset blåskjell og dampet dem, laget eggsalat, og skjært litt mer løk.

Det var stort sett bare hyggelige personer der. Noen som ikke likte helt at vi var der, men sånn er det vel på andre arbeidsplasser også. Det var folk fra alle land, så det mye rart vi hørte når folk snakket sammen.

Og noe jeg likte veldig godt med matpausen i dag var at det var ett eller annet som hadde bursdag så da delte dem ut marsipankake til alle som satt der, og den var utrolig god, NAM NAM.

I morgen blir det kveldsvakt hvor det vil skje mye mer enn hva som har skjedd i dag fordi det skal være selskap på hotellet, så gleder meg veldig til i morgen.

Supper, sauser og smørblandinger

2008-09-24T05:52:00.001-07:00

Supper

Kilde: emily.com

Suppe er en av de eldste matrettene vi kjenner.
Suppe har vært laget siden menneskene fant opp ilden.
Variasjonen i tilbredningen er stor, og spesialiteter av suppe finner vi både fra distrikter og land.
Suppe er vanlig brukt som forrett, men brukes også som hovedrett og dessert.
For å få en god suppe, trenger man gode råvarer, kunnskap og en god smak.
Forståelse for hvordan man skal få fram et bra resultat med god smak og konsistens er viktig.
Råvarene er vanligvis en væske som kraft, saft eller vann. Væsken kan tilsettes mel, gryn, grønnsaker, fisk og kjøtt.

Det er to hovedgrupper av supper:

- jevne supper

- klare supper

Jevnede supper

De jevne suppene kan grupperes i:

Brune supper
Kremsuppe
Nasjonale supper
Purésupper
Veloutésupper

Brune supper

Brune legerte supper er laget av kraft som er jevnet med brun jevning og smakt til med sterkvin eller konjakk til slutt.

Framstilling av brune supper:

-Brun jevning og brun kraft kokes, suppen siles, suppen smakes til med sterkvin/brennvin.

Eksempler på brune supper:

Brun oslosuppe
Brun viltsuppe
Brun oksehalesuppe

Kremsupper

Kremsupper jevner vi med margarin/smør og hvetemel i forholdet ca 40 g fett per liter væske. De legeres bare med fløte.

Framstilling av kremsupper:

- margarin og hakket løk, ev. smaksstoff freses, ha i hvetemel, spe med kraft, kokes, sil og smak til, leger med innkokt fløte, tilsett garnityret, varmes opp til kokepungtet, serveres.

Eksempler på kremsupper:

Blomkålsuppe
spinatsuppe
tomatsuppe

Nasjonale supper

Nasjonale supper er supper som har sin opprinnelse i et bestemt land eller et bestemt distrikt. Dette er supper som for en del kunne vært plassert i en av de andre hovedgruppene ut fra tilbredningsmåten, mens andre av de nasjonale suppene blir laget på en helt spesiell måte og derfor bare kan høre hjemme i denne gruppen.

Fremstilling av nasjonale supper:

- Fres grønnsaker i margarin, ha på mel som freses hvitt, spe med fiskekraft, kokes i ca 45 minutter, siles, leger med fløte.NB denne suppa blir laget forskjellig fra sted til sted i Norge, og denne fremgangsmåten er en generell måte å lage den på.

Eksempler på nasjonale supper:

Norsk fiskesuppe
Gul ertersuppe
Kjøttsuppe

Purésupper

Purésuppne er ulik de andre suppene ved at de er jevnet med pureer fra stivesesholdige råvarer som grønnsaker, kjøtt, fisk og skalldyr. Inngrediensene kokes møre og bør deretter kjøres i en hurtigmikser eller passeres gjennom et passeringsapparatsystem. Generelt er forholdet mellom puré og væske 1 : 2,5 med tillegg av fløtelegering.

Framstilling av purésupper:

- kok stivelsesholdig grønnsak mør i kraft, passer grønnsaken, spe grønnsakpureen med kraft til ønsket tykkelse, purésuppen kan legeres med kremfløte eller monteres med temperert smør, garnityr tilsettes, serveres.

Eksempler på purésupper:

Grønn ertepurésuppe
Gul ertepurésuppe
Linsepurésuppe
Potepurésuppe
Potet- purreløkpurésuppe

Veloutésupper

Veloutésuppene skal jevnes med lys jevning slik som kremsuppene og legeres med en blanding av fløte og eggeplommer.

Framstilling av veloutésupper:

- Margarin og hakket løk ev. smaksstoffer freses, tilsett hvetemel (freses), spe med kraft, kokes, sil og smak til, leger med en blanding av kremfløte og eggeplommer, garnityr tilsettes, serveres.

Eksempler på veloutésupper:

Aspargessuppe
Hønsesuppe
Sjampinjongsuppe

Klare supper

De klare suppene deler vi inn i:

Buljong
Klaret buljong
Klar jevnet suppe

Buljong

Ved å koke kjøtt og bein sammen med grønnsaker og vann får vi buljong. Buljong er rikere på smak og klarere enn kraft fordi det er kjøtt med. Vi kan koke buljong på forkjellige råvarer som vilt, får, kalv, okse eller høns. Og da får vi vilt-, får-, kalv-, okse- eller hønsebuljong. Navnet på buljongen kommer av hva slags råvarer vi bruker og hva slags garnityr som vi tar med i buljongen.

Klaret buljong

Klaret buljong er vanligvis kraft fra kjøtt, vilt, fjærfe, fugl eller fisk som blir klaret med en klaretkjøttblanding slik at den blir helt klar, samtidig som vi får en fyldigere smak. Til klarekjøtt bruker vi vanligvis grovmalt, magert kjøtt fra skanken på storfe/vilt.

Klar jevnet suppe

Når vi skal lage klar jevnet suppe, er det klaret buljong vi bruker. Den klare buljongen jevnes med arrowrot, tapioka eller sago.

Suppegarnityr

Garnityret til suppa er sammen med krafttypen med og gir den ferdige suppa navn. Det garnityret som brukes kommer fra varegruppene

Bakverk
Egg
Gryn
Grønnsaker
Kjøtt
Pasta
Suppeboller

Varme grunnsauser

Sausen er en del av en rett. Sausen skal gjøre smaken på hovedråvaren rikere og sterkere og retten til å virke saftigere.

Når det gjelder varme sauser, er det dagens utvikling i kokkefaget at de skal være nær knyttet til smaken på hovedråvaren. Konsistensen på en saus varierer alt etter den oppgaven den har i forhold til hovedråvaren.

Varme sauser lager vi av:

- kraft/sjy og jevner dem med en jevning.

Sausene kan tilsettes smaksstoffer som:

Krydder
Vin/eddik
Grønsaker
Brennvin/likør
Saft eller kjøtt fra frukt og bær

Varme grunnsauser:

Béchamel
Brun saus
Fiskeveloué
Hollandés
Hønsevelouté
Kalvevelouté
Tomatsaus
Viltsaus

Kalde sauser

Kalde sauser blir i hovedsak laget ut fra olje/eddik, majones og créme fraîche/rømme.

Hovedtilberedingene er:

Kalde sauser av olje/eddik
Kalde sauser av majones
Kalde sauser av créme fraîche og rømme
Andre kalde sauser

Kalde sauser av olje/eddik:

- Ravigotesaus og Sennepsaus.

Kalde sauser av majones:

- Remulade og Tartarsaus.

Kalde sauser av créme fraîche og rømme:

- Chilisaus, Karsesaus og Tartarsaus.

Andre kalde sauser:

-Kremsaus og Pepperrotkrem.

Smørblandinger

Hva slags ingredienser en smørblanding skal lages av, er opp til den enkelte, men regelen er at smøret skal røres hvitt før vi har i de andre ingrediensene.

Fremgangsmåte:

- smøret røres hvitt, ha i uter/krydder, opp i en stålbakke, rull smøret i aluminiumsfolie, klem inn kantene og klem smøret så alt blander seg, legges til avkjøling, kuttes i skiver før servering.

Eksempler på smørblandinger:

Ansjossmør
Basilikumsmør
Dillsmør
Hovmestersmør
Hummersmør
Kaviarsmør
Krepsesmør
Pepperrotsmør
Sennepssmør
Skaldyrsmør til supper og sauser

Eksotisk

2008-09-22T12:08:00.001-07:00

Eksotisk

For å finne mer ut om Eksotisk, kan du klikke på linken under,

Eksotisk.

Her kan du blant annet lese om

Babaco, Curuba, Galangarot, Grenadilla,

Karella, Litchi, Salak, Tamarillo,

Taro, Yams

og enda flere.

Potet

2008-09-22T11:38:00.000-07:00

Kilde: Vegansiden.com

Potet

Sammendrag:

Potet stammer fra Sør-Amerika, fra Europa har poteten blidt spredt til hele verden.
Dyrkes i Norge og andre land, er en viktig næringskilde.
Finnes i mange varianter med former, farger og bruksområder, nøytral i smak.
Potet passer til alle middagsretter, kokt, stekt, bakt, stuet, i supper og gryteretter, salat og omelett.
Potet inneholder lite fett, rik på energi, en viktig kaliumkilde, inneholder magan, jern, litt C vitaminer.
Potet skal være tørr, hel, ren, uten ytre eller indre skader, ikke ha groer, ikke ha noe grønt i/på seg, ikke ha fremmed eller annen lukt og smak.
Alle variantene av potet: Asterix, Beate, Blåpotet, Brage, Folva, Grom, Gulløye, Kerrs Pink, King Edward, Laila, Mandelpotet, Nicola, Ostara, Peik, Pimpernell, Ratte Peat, Ringerikspotet, Rutt, Sous-vide potet, Troll.

Kilde: Sf-f.kommune.no

Øvrige Grønnsaker

2008-09-22T11:29:00.000-07:00

Øvrige Grønnsaker

For å finne mer ut om Øvrige Grønnsaker, trykk på linken under.

Øvrige Grønnsaker.

Her kan du lese om

Dhudi, Jicama, Karella, Lotusrot,

Mais, Okra, Salturt og Tomatillo

og enda flere grønnsaker.

Tomat

2008-09-19T04:12:00.001-07:00

Kilde: Vak-r.no

Tomat

Sammendrag:

Tomat kommer opprinnelig fra Syd-Amerika, kom til Europa med Colombus, tomaten ble først brukt som prydplante, på 1800-tallet ble tomat populært i maten i Italia og andre land rundt Middelhavet.
Det var først etter første verdenskrig at tomat ble akseptert og vanlig i Nord-Europa.
Dyrkes både fritt og i drivhus.
Tomat har et tynt skall og et tynt fruktkjøtt, kan minne om gelékonsistens med mange frø.
Tomat finnes i mange varianter, gule, røde, grønne og er stortsett runde i form.
Størrelsen varierer fra små cherrytomater og helt opp til bifftomater.
Tomat kan spises naturell, kokt, som pålegg, smørdampet, stekt eller gratinert, salat, tilbehør til forskjellige retter, tomat er veldig kjent som ketchup, grønne tomater er godt egnet til sylting.
Tomat er kalorifattig, rik på A og C vitaminer, mineraler, antioksidant (lykopene) noe som skal forhindre prostatakreft.
Tomat skal være hel, ren, ikke ha en annen lukt eller smak, skallet skal være stramt og jevnt, ikke ha bløte flekker eller noe grønt som tyder på en dårlig tomat.
Noen varianter av tomat er: Bifftomat, Cherrytomat, Coctailtomat, Plommetomat, Teardroptomat, Gul tomat, Vanlig tomat, Grønn tomat, Kumat/Svart tomato, Tigertomat.

Kilde: Vgb.no

Stilkselleri

2008-09-17T11:50:00.000-07:00

Kilde: Matvareguiden.no

Stilkselleri

Sammendrag:

Stilkselleri kalles også stangselleri og er en toårig urt.
Kommer opprinnelig fra Asia, men var allerede kjent i Europa under Romerrikets stormaktstid.
Den er i nær slekt med sellerirot, men mangler knoll, det er bare den nederste delen av de lange, saftige stilkene som brukes, fargen kan variere fra lys gul til mørk grønn, smaken er mild og lukten er sterk.
Brukes rå, til ost, salat, kokes, smørdampes, tilbehør til kjøtt, i wok.
Stilkselleri er kalorifattig, inneholder mye kalium, noe B og C vitaminer, mineralene kalsium, fosfor og magnesium, ble brukt før som medisin mot førdøyelse.
Stilkselleri selges med toppen avskåret, stilkene skal være hele, rene, sprø, friske, ikke bløte flekker eller råte, baldene skal ha en frisk grønnfarge.

Kilde: Nrk.no

Squash

2008-09-16T07:45:00.000-07:00

Kilde: Frukt.no

Squash

Sammendrag:

Squash er en grønnsak med mange navn, den blir kalt zucchini i flere land og er italiens og betyr liten gresskar, for squas er i familie med gresskar, men høstes umoden når den er myk.
Squas er ganske like en agurk, men den er litt kortere, og formed er rund eller sekskantete, fruktkjøttet har en fast konsistens med en mild smak, fargen på skallet er mørkegrønt, grønnstripete eller gult.
Rå squash kan brukes på samme måte som agurk, salat, med ost eller garnityr, stekes, tilbehør til kjøtt og fisk, kan fylles, brukkes i en fransk rett ratatouille.
Squash inneholder 15 kalorier på 100 gram, mager kost, 95% vann, jern, A-, B- og C vitaminer.
Squash bør være velformet og ikke alt for bøyd, ha en bra konsistens uten mørke og bløte flekker, skallet skal være glatt eller litt knudrete.

Kilde: Gulrot.net

Spirer

2008-09-16T07:04:00.000-07:00

Kilde: Frukt.no

Spirer

Sammendrag:

Spirer har vært benyttet som mat i Asia, og har vært kjent i Europa siden 1500-tallet.
Spirer har en sprø konsistens, de fleste spirer har en kraftg smak.
Spirer brukes ofte rå, på smørbrød, til pynt, i omeletter, salater, tilbehør til kjøtt og fisk, bønnespirer passer til wok, men de andre spirene kan ikke varmes.
Består av konsentrert næring fra frøet og inneholder mye mere minneraler og vitaminer enn umodne planter.
Spirer skal være spenstige og saftige, ikke være visne, overmodne, mugne eller råte.
Noen varianter av spirer: Alfalfaspirer, Bønnespirer, Reddikspirer, Rødbetespirer, Løkspirer.

Kilde: Aftenposten.no

Sopp

2008-09-10T12:45:00.000-07:00

Kilde: Høgskolen Stord/Haugesund.

Sopp

Sammendrag:

Sopp er en fellesbetegnelse for på organismer som skiller seg ut fra planter ved at de ikke har blader, blomster, klorofyll og røtter.
Viltvoksende sopp vokser på skogbunnen, råtne trestammer, en del sopp kan dyrkes på mørke vekstrom, sekker med kompost eller sagflis.
Sopp varierer i fasong, farge og konsistens, blir spist i uminnelige tider.
Sopp skal ikke spises rå, sopp må igjennom en varmebehandling før bruk, sopp kan stekes, kokes, ha i wok, supper, sauser, gryteretter, omeletter, stuinger.
Ikke skyld soppen før bruk, krap heller av jordrester og sånt med en kniv.
Inneholder B vitaminer, mineraler og sporstoffer.
Kvalitet på sopp er avhengig av sort, men som hovedregel skal soppen være hel, saftig, ikke ha mørke flekker, trykkskader. På sjampinjongvariantene bør hatten være lukket, hatten og stilken bør henge sammen, viltvoksende spoo skal være fri for småkryp.
Noen varianter av sopp: Sjampingjong, Kantarell, Aromasopp, Østersopp, Shiitake, Beitesjampinjong, Fåresopp, Piopino, Pom pom blanc, Steinsopp, Traktkantarell, Trøffel, Kongeøsterssopp.

Kilde: DN.no

Sellerirot, Knollselleri

2008-09-10T12:33:00.000-07:00

Kilde: www.lettvint.no/index.php?valg=gruppe&gruppe_...

Sellerirot, Knollselleri

Sammendrag:

Sellerirot kommer fra Middelhavsområdet, og dyrkes over hele Europa.
Har vært kjent i Norge i lang tid, brukes til supper.
Sellerirot er lysebrun, rund og knudret rotkoll, det sprø og hvite fruktkjøttet er rikt på eteriske oljer, har en aromatisk duft, og har en litt skarp, søtlig smak.
Fruktkjøttet oksyderer raskt og blir missfarget fort, brukes til supper, gryter, stekt eller kokt brukes som grønnsak til kjøtt og fisk, wok, salat.
Er rik på kalium og har en del B-, og C vitaminer.
Sellerirot skal være hel, fast, nesten uten jord, uten skadedyr eller frostskader.

Kilde: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Salater

2008-09-10T12:20:00.000-07:00

Kilde: www.dagbladet.no/dinside/2005/07/15/437559.html

Salater

Sammendrag:

I dag finnes det en mengde utval av salater, fra 80-tallet til nå spiser hver nordmann 5kg salat i året.
Det er spesialsalatene som øker mest, bare de siste 10 årene har disse salatene økt med 15% hvert år.
Salat er delt inn i to hovedgrupper: Lactuca sativa som blant annet vanlig Hodesalat, Isbergsalat, og flere andre sorter hører inn under, og felles for disse er salatene er at de har en mild og god smak.
Den andre hovedgruppen: Cichorium som blant annet Radicchio Rosso, Eskaroll og Friseé hører inn under, felles for de salatene er at de er litt mer bitre i smaken.
Flere salater her.

Kilde: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Rødbete

2008-09-10T11:58:00.000-07:00

Kilde: nrk.no/redskap/utskriftsvennlig/4720148.html

Rødbete

Sammendrag:

Rødbete er en gmmel kulturplante og har vært plantet i Europa lenge før Krisus tid.
Både rødbete og sukkerbete stammer fra stranbeten som vokser vilt langst kysten i Europa.
De mest vanlige rødbetene for oss er de runde.
Rødbetens spessielle dype farge skyldes naturlige stoffer, betacyanin og gir en rødfarge, mens den andre gir en gulfarge.
Rødbete kan serveres som kokt grønnsak eller som kald i salat, til sylting, som pålegg ect..
Rødbete er mager, er en god mineralkilde som innenfor fosfor, kalsium og jern, høyt nitratinnhold.
Rødbete skal være hel uten skalder, sprekker, bløte, mørke flekker, jevn farge inni.

Kilde: www.okomat.no/contents/no/d29_01.html

Reddik

2008-09-10T11:47:00.000-07:00

Kilde: www.solfang.no/produkter/vis/81/

Reddik

Sammendrag:

Reddik er en gammel kulturplante som stammer fra Kina.
Reddik er en samlig av flere rotdelikatesser hvor både form, farge og størrelse varierer.
Vi har to sorter, sommerreddik og vinterreddik. Sommerreddik som er kulerund og rød er den mest vanlige, mens vinterreddig har mere gulrot form, er avlang og er lys rød i farge.
Reddik har en frisk og noe sterk smak.
Spises naturell, salat, til ost, med dipp, pålegg, kokes og som grønnsak til kjøtt og fisk.
Reddik er kaloifattig og har noe C vitaminer.
Knollene skal ha fast, hvitt fruktkjøtt, saftige, hele, uten bløte, brune flekker, friske blader.

Kilde: www.solfang.no/produkter/vis/83/

Persillerot

2008-09-10T11:35:00.000-07:00

Kilde: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Persillerot

Sammendrag:

Persillerot er i nær familie med persille, og en gammel kulturplante, opprinnelig fra Middelhavet, vokser fortsatt vilt der.
Persillerot er en hvit rot med lysebrune striper, likner på pastinakk men er mindre, roten og gresset har mere smak enn selve bladpersille, smaken kan minde om sellerirot.
Persillerot brukes til suppe, gryte, smørdampet, stekt som tilbehør til kjøtt, salat, wok.
Persillerot inneholder A-, og C vitaminer, jern og en del kalium.
Persillerot skal være ren, sunn, frisk, saftspent, fri for skader.

Kilde: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Paprika

2008-09-10T11:09:00.000-07:00

Kilde: www.digitalphoto.pl/no/fotografi/1633/

Paprika

Sammendrag:

Paparika kommer opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika, dyrker også i Europa i dag.
Paprika er et fellesnavn for de større, capsicum-artene vi kjenner.
Alle paprika starter med å være grønn, noen forblir grønn, andre blir rød, oransje, gul, hvit eller fiolett, rød og gul er en moden grønn paprika, smaken er noen mildere hos de modne enn hos grønn.
Rød paprika er mest vanlig, den finnes hele året og har en mild og god smak, mens grønn er litt mer beskpå smak, gul har samme egenskap som rød, har en god og mild smak og finnes hele året.
Paprika kan brukes til mye, ost, salat, gryterett, stuing eller wok, kan også fylles med diverse.
Paprika inneholder A-, og C vitaminer, mineraler og fiber, kalorifattig, rød inneholder tre ganger mer C vitaminer enn appelsin, grønn dobbelt så mye C vitaminer.
Paprika skal ha blankt og fint utseende, fruktkjøttet skal være fint og ha en sterk, fin farge, ikke ha flekker eller sprekker, skallet bør være tykt og saftig med en sprø konsistens, uten tegn til innskrumpning eller slapphet.

Kilde:

matlyst.samlaget.no/menypunkt.cfm?id=24-48-2...

Løk og Purre

2008-09-10T10:51:00.000-07:00

Kilde: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Løk og Purre

Sammendrag:

Løk i alle varianter dyrkes stortsett over hele verden.
Matløken kommer opprinelig fra Asia, og det finnes fortsatt viltvoksende kepaløk i nordvestre Kina, Uzbecistan og Afganistan.
I Kina dyrket man allerede løk for 3000år siden, og i Egypt har man funnet skisser av løk i pyramidene.
Romerne førte løken med til Nord-Europa, og Columbus til Amerika.
I middelalderen brukte dem løk til mat og medisiner.
De løk sortene vi har er: Borretaneløk, Elefanthvitløk, Fersk hvitløk, Gul løk, Hvitløk, Kinesisk hvitløk, Hvitløksstenger, Purre, Rødløk, Salatløk, Sjalottløk, Sylteløk og Vårløk.

Kilde: quiz.start.no/?p=play&quizID=31927

Kålrot

2008-09-10T10:36:00.000-07:00

Kilde:www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Kålrot

Sammendrag:

Kålrot er en gammel kulturplante som har blitt dyrker i Norge helt siden 1600-tallet.
Kålrot er en slektning til kål, men i motsettning til andre kålsorter er det kålrot at knollen som spises, ikke bladene.
Formen er stortsett rund, fruktkjøttet er hardt og fast med en lys farge, den har en mild og god kålsmak og er anvendig til mange retter.
Kålrot kan benyttes til alle retter, kokt kålrot kan serveres som grønnsaker til kjøtt-, og fiskeretter, i supper og gryteretter, stappe, wok, naturell, salater.
Kålrot har høyt næringsforhold, rik på C vitaminer, mager.
Kålrot skal kjennes tung og ha en fast konsistens, fri for sprekker, andre ytre skader, uten mugg, bakterier, uten blader, skal leveres voksent for å beholde forktigheten.

Kilde: kanin.org/?q=gronnsaker

Kål

2008-09-10T10:21:00.000-07:00

Kilde: www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.5077183

Kål

Sammendrag:

Opphaveren til alle kålsortene er strankålen som vokser vilt i områdene rundt Middelhavet.
De mest kålsortene vi bruker i Norge er: Hodekål, Kiniakål, Rosenkål og Blomkål.
Andre sorter av kål er: Grønnkål, Knutekål, Pak Choy, Pyntekål, Romanesco, Rødkål, Savoykål, Spisskål og Tidligkål.
Felles for alle er at de inneholder mye C vitaminer, fiber og mineraler.

Kilde: dinmat.aftenposten.no/Finn-oppskrifter/Oppskr...

Krydderurter

2008-09-10T09:53:00.000-07:00

Kilde: www.polyvore.com/cgi/thing?id=544460

Krydderurter

Sammendrag:

Krydderurter, planter hvor blad, stilk eller blomst blir brukt til mat og medisin.
I middelalderen dyrket munkene urteplanter til medisiner, mens i dag bruker vi dem stor sett til mat.
Dill, Kruspersille og Gressløk har vært de mest vanlige i Norge.
Andre varianter er: Brønnkarse, Kjørvel, Koriander, Estragon, Merian, Mynte, Oregano, Rosmarin, Salvie, Sitronmelisse, Engsyre/Syre, Timian, Karse, Isop, Løpstikke, Lavendel, Sitrontimian og Sitronverbena.
For å kjenne igjen planten kan man gni et blad med fingrene så vil plantes karakteriske aroma komme frem.
Det meste av krydderurtene som kommer til Norge kommer enten i pose(tørket) eller i potter.
Krydderurtene frisker opp maten, gir en smak som gjør retten bedre, bør legges i rett før servering ellers så kokes "kryddersmaken" bort, er smakstillsettning i diettmat samt det ikke er salt.
Inneholder vitaminer og mineraler, det hevdes at krydderurter stuimulerer fordøyelsen.
Krydderurter skal være friske i fargen, hele, saftige, stekduftende, de skal ikke være slappe, tørre og gule.

Kilde: www.mamut.net/storkjokken/default_content.htm

Gulrot

2008-09-10T09:19:00.000-07:00

Kilde: www.hjerterdamer.no/.../317

Gulrot

Sammendrag:

Gulroten er en toårig vekst i skjerplantefamilien, opprinnelig fra Midt-Østen og Sentral-Asia, hvor den har blitt dyrket i over 2000 år.
Araberne tok gulrot med seg til Spania for over 1000år siden og siden har den spredt seg rundt i Europa.
Gulrot trives både der det er kaldt og varmt og dyrkes over hele verden.
Den friske, orangsje fargen kommer av betakaroten, som blir til vitamin A i kroppen vår.
Det finnes mange varianter av gulrot, i tillegg til den vanlige oransje fins det sort, gul, lilla og hvit gulrot.
Gulrot er en av de mest brukte grønnsakene i Norge, de selges i bunter med gresset på eller i poser.
Det finnes også minigulrot, men de er mest brukt i storhusholdningsmarkedet.
Gulrot spises rå eller kokt, rå gulrot er et bra mellommåltid eller en glede i matpakken, rå revet gulrot passer til fisk, Kokt passer bra til kjøtt-og fiskeretter, supper, stuinger, gryter, wok, kaker, rotmos.
Gulrot er rik på betakaroten, vitaminer foruten kalium, jern og masse fiber, kokte og mosede gulrøtter inneholder tre ganger mere antioksidanter enn rå gulrot.
Gulrot skal være fri for brune flekker, fremmed smak eller lukt, den skal være fast, uten sprekker og missfarging, på buntegulrøtter skal gresset være friskt og grønt.

Kilde: www.gulrot.net/DATA/bestilling_1.htm

Erter og Bønner

2008-09-10T08:55:00.000-07:00

Kilde: www.bio.uio.no/plfys/haa/gen/mendel.htm

Erter og Bønner

Sammendrag:

Erter og bønner er en voksende varegruppe i Norge, friske erter og bønner spises med og uten belg (skall), smaken er som regel mild og litt smak av sødme.
Bønner kommer opprinnelig fra Peru der inkafolket dyrket dem, på 1600-tallet startet dyrkingnen i Norge, på den tiden var det bare de tørkede frøene som kunne bli mat.
Etter stadiet da bønnene høstet skiller vi mellom frøbønner (tørre bønner, brune og hvite bønner) og skolmbønner.
I Norge dyrkes det mest skolmbønner, men mestparten av alt går til hermetisk produksjon, men noe settes av til ferske grønnsaker.
De mest kjente variantene er: Aspargebønner, Brekkbønner, Snittebønner, Voksbønner. Bondebønner er en variant hvor vi bare spiser frøene og ikke belgen.
De andre variantene er: Haricot verts/ Kenyabønner, Meterbønner/ Yardbeans, Sugar snap, Sukkererter, Tørkede bønner.
Bønner er grønnsaker som er lett å tilbrede, de kan kokes, smørdampes, stues eller tilsettes i gryteretter, til kjøtt og fisk.
Bønner er mager, inneholder mineraler og vitaminer, protein.
Bønner skal ha sprø og saftige belger, være utviklet og ha riktig farge, uten brune flekker, slappe skolmer skal ikke forkomme, de skal være friske, rene og uten fremmed lukt og smak.

Kilde: www.dyrevern.no/.../133/Fakta_om_mat/1389

Øvrige Frukter

2008-09-10T08:44:00.000-07:00

Øvrige Frukter

for å finne mer ut om Øvrige Frukter trykk på linken under.

Øvrige Fukter

Her kan du lese om blant annet

aprikos, daddel, mispel, rabarbra,

rambutan, sukkerrør,tamarind

og mange andre frukter.

Sweetie

2008-09-10T08:32:00.000-07:00

Kilde: commons.wikimedia.org/wiki/Image:Sweetie_(Cit...

Sweetie

Sammendrag:

Sweetie er stort sett en ny sitrusfrukt, en kryssning mellom blond grapefrukt og pomelo.
Den er på størrelse med en grapefrukt, har gulgrønt skall, kommer fra den nordlige delen av Isreael.
Fruktkjøttet er steinfritt, saftig, og søt i smaken, ikke den samme bitterheten som hos grapefrukt, er moden selv om den kan virke umoden.
Spises naturell, laget til juice, en god frokostfrukt, i fruktsalat.
Sweetie er rik på mineraler, C vitaminer, en mager frukt.
Sweetie skal ha et blankt, glatt skall, fri for sprekker, og uten tegn til bløte flekker eller soppvekst.

Kilde: users.kymp.net/citruspages/grapefruit.html

Sitron

2008-09-10T08:14:00.000-07:00

Kilde: matlyst.samlaget.no/menypunkt.cfm?id=24-48-1...

Sitron

Sammendrag:

Sitron er fra gameltav kjent som krydder og medisinalvekst.
Sitron kommer opprinnelig fra sør i Himalaya, seinere ble planten bragt til Europa av Columbus, i dag er det produksjon av sitron i landene rundt Middelhavet og USA.
Sitron er grønn først, så seinere gul i skallet, syrlig på smak.
Sitronsaft og skall brukes som smakstillsettning i matretter, bakverk, drikker, sorbeér, sitronbåter severes til kjøttretter og fiskeretter, brukes som pynt.
Sitron inneholder mye C vitaminer og kalsium.
Sitron skal være glatt, blankt og ha et helt skall uten tegn til skalde eller flekker, et bra tegn på at det er kvalitet er at frukten er tyngere enn hva den ser ut til.
Kilde: www.prosan.no/

Pære

2008-09-10T06:38:00.000-07:00

Kilde: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Pære

Sammendrag:

Pære er en av de eldste vi kjenner, dyrkingen av pære skal ha startet 3000 år før Kristus, her i landet ble pære kjent i middelalderen.
Pære trenger et varmere og tørrere klima enn eple, så å dyrke pærer i Norge er en dårlig ide.
Pærer er grønne i skallet, noen også røde, gule og brune, fruktkjøttet er mykt og saftig.
Spises naturell, sammen med ost, fruktsalat, med bakverk, desserter, paier, hermetiseres.
Pære er fiberrik og mager, litt mineraler og vitaminer.
Pære skal være i fast konsistens, uten skader, være hel, ha stilken, ikke være innskrumpet eller ha rynker, våte flekker, mørke flekker, kvaliteten varierer etter hver sort.
Varianter av pære: abate fetel, bartlett williams, red barlett, bosc, comice, anjou, guyot, packham's triumph, winter nellis, conference, santa maria, gråpære, philip, moltke, passacrassana.

Kilde: www.nrk.no/mat/4141616.html

Pomelo

2008-09-10T06:05:00.000-07:00

Kilde: commons.wikimedia.org/wiki/Image:Pomelo_Open_...

Pomelo

Sammendrag:

Pomelo er en stor pæreformet sitrusfrukt, kommer opprinnelig fra Sørøst-Asia.
Pomelo er i famile med grapefrukten, finnes med gult og rødt fruktkjøtt, skallet er grønngult og veldig tykt.
Fruktkjøttet er delt opp i lommer mellom kraftige hinner som ikke anbefales å spise, smaken på fruktkjøttet er søtt, frisk og fint, men er noe tørrere enn grapefrukten.
Den røde versonen av pomelo er søtere.
Spises naturell, i fruksalater, forretter, bakverk og marmelade.
Inneholder C vitaminer og mineraler, kalorifattig, naringin og kinin.
Pomelo skal være uten flekker, sprekker, missfarging av fruktkjøttet, uten mugg, små flekker kan forekomme.

Kilde: www.05969.com/English/pomelo_description.html

Plomme

2008-09-10T05:51:00.000-07:00

Kilde: www.tynningplanteskule.no/Frukttre.html

Plomme

Sammendrag:

Plomme kommer opprinnelig fra Vest-Asia, dyrkes i dag i hele verden.
Plomme er rund, oval, varierende størrelse, et tynt spiselig skall, fargen varierer mellom gul, rød, blå, plomme har en stor stein i midten, hos noen plommearter sitter fruktkjøttet fast i steinen, andre ikke.
Fruktkjøttet er saftig og aromatisk.
Spises naturell, til sylting, bakverk og pai.
Plomme er kalorifattig, en mageregulerende effekt, A vitaminer, kalsium og jern.
Plommen skal være hel, uten sprekker, uten flekker, skallet skal være tørt og glatt, uten mugg.
Varianter av plomme: blå plommer, gule plommer, røde plommer.

Kilde: www.bogront.no/frukt/paeretraer.html

Pasjonsfrukt

2008-09-10T05:14:00.000-07:00

Kilde:www.coop.no/ncms.aspx?id=E00E6923-2678-4482-A...

Pasjonsfrukt

Sammendrag:

Pasjonsfrukt er opprinnelig fra Sør-Amerika hvor den fortsatt vokser fritt.
Dyrkes i omtrent alle tropiske og subtropiske områder og finnes i flere varianter.
Den som er mest kjent for oss er den lilla varianten, emn det finnes også gule, rødgule og purpurrøde varianter.
Pasjonsfrukten har en litt oval, rund form og skallet er kraftig og kan minne om lær, størrelsen er lik som på plomme, umoden pasjonsfrukt et glatt skall, mens moden har et skall full av rynker og skrukker.
Fruktkjøttet er geléaktig, inneholder masse spiselige kjerner, har en gulgrønn farge, smaken er eksotisk og god.
Spises naturell, fruktsalater, desserter,kaker, is, juice og drinker, sauaer.
Pasjonsfrukt inneholder A-, B-, C vitaminer og mineraler.
Pasjonsfruken skal ikke ha sprekker, bløte flekker, fargen skal være jevn.
Noen varianter: grenadilla, maracuya, curuba.

Kilde: www.radebakeri.no/produkter/kaker.html

Nektarin

2008-09-10T04:58:00.000-07:00

Kilde: www.babybe.com/meyveler/nektarin.html

Nektarin

Sammendrag:

Nektarin er en nær slektning med fersken, men i motsettning til fersken har nektarinen glatt skall.
Nektarinen tilhører plantefamilien med plommer, fersken, mandler, aprikos, kommer opprinnelig fra Kina.
Selve navnet nektarin kommer etter selve navnet nektar som betyr gudenes drikk.
Frukten dyrkes i alle steder i verden og finnes i mange varianter.
Skallet er rødlig med gult skjær, fruktkjøttet er gult, inneholder en stor kjerne i midten.
Spises naturell, dessert, fruktsalater, tilbehør til varme retter, kakefyll og kompott.
Nektarin er kalorifattig, har A vitaminer og noe mineraler.
Nektarin er en ømfintlig frukt som tåler veldig lite, pass på at den er uten sprekker, mørke flekker, sallet skal være glatt, vær veldig firsiktig med å håntere nektarin for å beholde kvaliteten.

Kilde:

www.rpfrukt.se/.../register.asp?reg=frukt_36.htm

Melon

2008-09-10T04:35:00.000-07:00

Kilde: www.angelfire.com/fang/melonland/

Melon

Sammendrag:

Melonen deler vi inn i to hovedgrupper, sukkermelon og vannmelon. Sukkermelonen har et kjernehus i midten, i vannmelonen sitter kjernene i fruktkjøttet, sukkermelon brukes mest til forretter, fruktsalater eller desserter, vannmelonen til forfriskninger, forrett eller dessert.
Det finnes mange varianter av sukkermelon: honningmelon, nettmelon, galiamelon, kantaluppmelon, ogenmelon. Andre meloner er: charentais melon, orange fresh melon, vannmelon, piel de sapo melon.
Sukker melonen tilhører gresskarfamilien, sammen med blant annet agurk, gresskar og squash.
De forskjellige melonsortene markedsføres etter sortsnavn, sortene variere i farge og form, striper eller nettmønster, fruktkjøttet er enten hvitt, grønt eller oransje.
Melon er kalorifattig, lite sukker, A-, C vitaminer, kalsium og andre mineraler.
Melonen må være i fast konsistens med hardt skall, fri for skader og mørke flekker, godt tegn er at melonen er tung i forholdt til størrelsen, dufter sterkere når den er moden, fruktkjøttet gir lett etter et lett trykk.
Melon er en kilde med levende vann.

Kilde: find.myrecipes.com/recipes/recipefinder.dyn?a...

Lime

2008-09-10T04:16:00.000-07:00

Kilde: matlyst.samlaget.no/menypunkt.cfm?id=24-48-1...

Lime

Sammendrag:

Lime kommer opprinnelig fra Sydøst-Asia og vokser nå i tropiske og subtropiske områder.
Den tåler ikke frost og er begrenset i Europa, men vokser vilt i Amerika.
Lime er en nær slektning til sitron, men mindre i størrelsen, skallet er tynt og grønt og smaken er mildere enn sironen, fruktkjøttet er saftig og har en gulgrønn farge, gir mer saftutbytte enn sitron.
Det er krysset frem flere varianter av lime, med og uten steiner, foskjellige egenskaper i forholdt til holdbarhet og størrelse.
Saft og skall brukes som smaktillsettninger i matretter, bakverk, drikker, sorbeter, serveres til svinekjøtt, wienersnitsel, fiskeretter, salatdressing, smakstillsettning i vann.
Inneholder C vitaminer, B vitaminer og kalsium.
Lime skal være blank, hel og velformet, uten tegn til brune flekker, innskrumping og uttørking, fargen skal være grønn og klar, kan ha antydning til gult i skallet.

Kilde: www.svgopen.org/.../index.html

Kumquat

2008-09-10T03:54:00.000-07:00

Kilde:www.greentales.com/fruits/kumquat.htm

Kumquat

Sammendrag:

Kumquat kommer fra Kina, vokser fortsatt fritt, en sitrusfrukt.
Har blitt ført fra Kina til Japan, Middelhavsområdet og Brasil.
Kumquat er på størrelse med en valnøtt, finnes i både oval og rund form, den runde er mest aromatisk.
Frukten spises hel og med skallet på, fruktkjøttet er mykt, saftig, smaken er pikant, frisk og syrlig.
Det finnes også Kumquat som er en krysset med lime, mandarin eller sitron, men impoteres ikke til landet.
Spises naturell, tilbehør til desserter, kaker, is eller fruktsalat, kan også brukes til drinker, syltes og brukes til kjøtt.
Inneholder kostfiber, C vitaminer, kalsium og er kalorifattig.
Kumquat skal være fult utviklet med oransjefarget skall, grønne prikker kan forkomme, skal være faste, saftige, fri for bløte og brune flekker, skallet bør være blankt.

Kilde: www.fotosearch.com/BNS300/mkf015/

Klementin

2008-09-10T03:12:00.000-07:00

Kilde: Frukt.no

Klementin

Sammendrag:

Klementin er en kryssning mellom mandarin og pomerans, ble oppdaget av pater Clement i Algerie omkring år 1900.
Er vanligvis steinfrie, men kan forkomme steiner, har god smak, prefekt balanse mellom sukker og syre, en flattrygt frukt med tynt oransjefarget skall.
Det finnes flere varanter, er ikke lett å se forskjell på dem.
De tidligste variantetn i Spania heter Marisol og Oroval.
Vi kjøper klementiner fra Marokko og Spania og Korsika, perioden oktober til februar, de tre landene var lenge de eneste som produserte klementiner, men i dag har også Sør-Afrika startet med det og det er her kjøper klementiner fra juli til august.
Spises naturell, desserter, fruktsalat, kakepynt, ost. ect..
Klementin er rik på C vitaminer.
Klementin skal være hel, sunn og fri for skader i skallet, ikke ha fremmed lukt eller smak, saftspente, velformet og jevne.

Kilde: Frukt.no

Kiwi

2008-09-10T02:47:00.000-07:00

Kilde: www.fruechteadam.com/obst_en.html

Kiwi

Sammendrag:

Kiwi er opprinnelig fra Kine, vokser på trær, dyrkes flere steder i verden, men mest kjent fra New Zealand.
Nanvnet kiwi kommer fra fuglen som er nasjonalsymbolet til New Zealand.
Kiwi er botanisk sett et bær, på grunn av den friske og syrlige smaken kan den minnes om stikkelsbær.
Ingen annen eksotisk frukt har erobret verden som kiwi har gjort, det har mye med holdbarheten å gjøre.
Det har blitt flere varianter av kiwi, den med grønt fruktkjøtt og den med gult fruktkjøtt, den har et brunt hårete skall, innoholder mange små kjerner som kan spises.
Gul kiwi er en videreutviklet grønn kiwi, men med andre egenskaper, den er hentet fra Kina og vidreutviklet på New Zealand.
Det finnes også en minikiwi.
Spises naturell, den gule kiwien kan spises med skallet på, brukes i fruktsalater, til ost, stekte kjøttretter, pynt på kaker, kan ikke brukes i gelé for den vil ikke kunne stivne og desserter.
Inneholder dobbelt av C vitaminer enn appelsin, proteinspaltende enzym, actinidin, dette stoffet gjør at kjøtt mørnes ved å legge på kiwiskiver og det forbedrer fordøyelsen.
Kiwi skal være hel, fast og fri for flekker og sprekker, uten rynker og skrukker.
Kiwi øker motstandskraften og forhindrer anemi.

Kilde: www.dagbladet.no/dinside/2003/06/18/371484.html

Grapefrukt

2008-09-10T02:14:00.000-07:00

Kilde:www.tradera.com/ELIZABETH_ARDEN_Parfym_Body_M...

Grapefrukt

Sammendrag:

Grapefrukt er en ung sitrusfrukt som ble oppdaget i Puerto Rico i år 1750, senere kom den til Florida som ble dyrket i større omfang, USA er verdens største produsent med produksjon i Texas og Florida.
Grapefrukt anses er en kryssning mellom appelsin og pamelo, navnet grapefrukt kommer av at den vokser i klyser som druer og drue er grape på engelsk.
Grapefrukt finnes i mange varianter, men deles inn i to hovedgrupper, hvit (eller blond), og varianter med rødt eller rosa fruktkjøtt.
Grapefrukt har en frisk og syrlig smak med en bitter nyanse, de røde og røsa er litt mildere i smak enn de hvite.
Bukes naturell, presses til juice, er en bra frokostfrukt, forrett, fruktsalat, dessert.
Har en bitter smak som skyldes bitterstoffene naringin og kinin, rik på mineraler og C vitaminer.
Grapefrukt skal ha et blankt, glatt skall, uten sprekker, ikke mørke og bløte flekker, missfarging, soppvekst, uttørkning av fruktkjøtt.
Grapefrukt åpner blodårene og renser blodet.

Kilde: http://www.forskning.no/LimeTopicAddOn/temaer/helse/menneskekroppen/hjertet

Fersken

2008-09-10T01:53:00.000-07:00

Kilde: www.juiceit.no/17fg.htm

Fersken

Sammendrag:

Fersken kommer opprinnelig fra Kina som har vært plantet der i over 4000år og er i plantefamilie med plommer, mandler og aprikos.
Fersken kom til Europa 300 åt før Kristus.
Idag dyrkes den i hele verden og finnes i mange varianter med ulik form, aroma, farge og størrelse.
Fruktkjøttet er enten hvitt eller gult og i midten er det en stor stein, avhengig av sort kan den være lettere og vanskeligere å fjerne, skallet er rødgult med et tynt dunete belegg.
Spises naturell, mellommåltid, dessert, fruktsalat, tilbehør til varme retter, fyll i kaker eller kompott.
Kalorifattig, mye A vitaminer og noe mineraler.
Fersken er veldig ømfintlig frukt og kan ta skade av veldig lite så pass på at den ikke hr sprekker eller flekker, skallet skal være glatt, spisemoden fersken gir etter et lett trykk, vær veldig fosiktig med frukten for å beholde kvaliteten.
Fersken er ideel for hjertet.

Kilde: frilunsj.com/index.php?option=com_content...

Eple

2008-09-09T04:45:00.000-07:00

Kilde: www.aktivioslo.no/epledagen.php

Eple

Sammendrag:

Eple har vært kjent siden steinalderen og det finnes utrolig mange varianter av denne frukten.
Kommer opprinnelig fra Asia, og er også kjent fra Bibelhistorien om Eva og Adam.
Eplet har et tynt, spiselig skall som kan være grønt, gult, gulrød, rød eller kombinasjoner av de fargene, fruktkjøttet er fast, i modten er et kjernehus.
Her i landet var det munkene som startet med å dyrke epler, de fant ut at Hardanger var et bra sted å dyrke, og det fyrkes eppler der i dag, men har det foregår dyrking i helt opp til Møre og Romsdal.
Det finnes mange tusen eplearter, det kommer stadig nye inn og gamle går ut.
Hos oss er det viktig at eplet har kvalitet og kan lagres over lang tid, de saftige eplene er et resultat av langvarig dyrking og foredling.
De viktigste norske eplesortene er: Summerred, Aroma, Rød Gravstein, Rød Aroma, Julyred, Åkerø, Discovery, Rød Prins/Kronprins, Lobo og Gravstein.
To nye sorter er Carroll og Geneva Early.
Eple spises naturell, i fruktsalater, med ost, i pai, eplegrøt, eplemos, eplekake, stekte eller bakt sammen med nøtter og rosiner.
Kallorifattig, rik på fiber, C vitaminer, lagringsepler inneholder mer C vitaminer enn vanlige epler.
Fast i konsistensen, fri for støteskader, være hel, ha stilken på, uten tegn på innskrompninger, mørke flekker, kvaliteten kan variere på alle sortene, størrelsen skal være jevn, de nosrke eplene burde ha en lang og varm sommer for få best smak!
Eple kurerer både diaré og forstoppelse.

Kilde: www.aktivioslo.no/epleoppskrifter.php

Druer

2008-09-09T04:22:00.000-07:00

Kilde: frilunsj.net/index.php?option=com_content...

Druer

Sammendrag:

Druer kommer opprinnelig fra Asia og har vært kjent der i over 5000år, og er en av de eldste fruktene vi kjenner.
En av de mest dyrkede frukter.
Vanlig å skille mellom røde, blå og grønne druer, borddruer og vindruer.
Kun 10% av alle druene går til spising, mens 80% går til vin- og brennvinsproduksjon, resten går til rosiner, saft og hermetikk.
Spises naturell, fruktsalat, til ost og desserter, passer til fugl og stekt kjøtt, passer til omtrent alt, veldig fin pynt på fruktfat.
Druer inneholder fosfor, jern og kalsium også druesukker.
Druer skal være hele, rene, faste, uten støteskader eller sprekker, saftig og skal sitte fast på stilken.
Tre varianter av druer: røde druer, grønne druer, blå druer.

Kilde: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Papaya

2008-09-09T02:27:00.000-07:00

Kilde: http://www.thedailygreen.com/healthy-eating/eat-safe/Save-on-Sustainable-Gallery-44032808

Papaya

Sammendrag:

Papaya er opprinnelig fra Mellom-Amerika, men dyrkes i dag i alle tropiske land.
Form som en avlang stor pære, skallet er grønt, gulgrønt, oransje, de er myke når de er modne, midt i frukten er det et hullrom som er fylt med små, svarte sjerner, fruktkjøttet er saftig og søtt og kan minnes som en melon.
Fruktkjøttet har en gul eller lakserød farge, smaken minner om melon og pære, men er nøytral fordi den mangler syre.
Moden papaya skal gi etter et lett avtrykk, kan ha små flekker og arr.
Spises naturell, smaksaromaen fremmheves med en dråpe sitron eller lime over fruktkjøttet, brukes til desserter, mellommåltider, passer bra til kjøtt og fisk, umoden papaya kan brukes som grønnsak, kokt eller stekt.
Papaya har en god mageregulerende effekt, inneholder enzymet papin, kalium, A- og C vitaminer.
Bør være gule sjatteringer i skallet før den høstes, unngå skader på frukten, spisemoden papaya er mer gul enn grønn.

Kilde: lenaskitchen.wordpress.com/.../papaya-or-pawpaw/

Kaffirlime

2008-09-09T00:22:00.000-07:00

Kilde: www.freewebs.com/orchid-web/links.htm

Kaffirlime

Sammendrag:

Kaffirlime (også kalt Papeda) er på størrelse med en lime, knudrete og bulkete skall.
Blad, saft og skall brukes som krydder, mest kjent i det tailanske kjøkken.
Det er sterkt duft som er vanskelig å erstatte.
Kaffirlime-bladene brukes også i det asiatiske kjøkken, sammen med kokosmelk, bladene smaker som sitron, ser ut som laurbærblad.
Kaffirlime kombineres med ingefær, hvitløk, galangarot og chili i det tailanske kjøkken.
Saften fra kaffirlime brukes til fisk-, og fugleretter, i currypaste er kaffirlime en av hovedingrediensen.
Bladne på skylles nøye før bruk, om de rives eller strimles blir det mere smak enn hvis det er hele blader i maten, bladene fjernes før servering.

Kilde: guoshu.aweb.com.cn/2008/0104/13504690.shtml

Ugli

2008-09-08T11:14:00.001-07:00

Kilde: www.degezondeapotheker.nl/vensterpags/veugli.html

Ugli

Sammendrag:

Ugli ble funnet på Jamaica på begynnelsen av 1900-tallet og er sannsynligvis en kryssning mellom tangerin, appelsin og grapefrukt.Ugli er blitt et varemerke fra Jamica.
Ugli er litt større enn en grapefrukt, har en ujevn rund form, skallet er grovporet, gulgrønt, lett å skrelle av, fruktkjøttet er guloransje, mykt og meget saftig med frisk aromatisk smak.
Navnet kommer fra egelsk ugly som betyr stygg. Frukten mangler uteseende, men har smak og aroma.
Kan brukes som appelsin og grapefrukt, spises i båter uten skall, eller bare med en teskje, som andre søte sitrusfruker i salat, desserter, is og kaker.
Ugli har som andre sitrusfruker mue C vitaminer.
Ugli skal være fri for bløte flekker og soppvekst, ha et gulgrønt skall som ofte kan ha brune flekker, men det er helt normalt for denne frukten.

Kilde: www.inmagine.com/wses043/wses043359-photo

Mango

2008-09-08T10:36:00.000-07:00

Kilde: www.xanga.com/mikekk86/655896613/item.html

Mango

Sammendrag:

Mango er opprinnelig fra India, men dyrkes i dag på alle tropiske og subtropiske områder.
Mango er den mest spiste frukten etter bananen.
Mango er enten rund, oval eller hjerteformet, skallet varierer i farger mellom grønt, gult og rødt, fruktkjøttet er guloransje og meget saftig.
Det finnes over 1000 arter av mango, størrelsen varierer fra 100 gram til flere kilo.
Kan spises naturell, desserter, på grunn av den søte smaken kan den også brukes i sauser, til kjøtt-, fisk- og fugl, is og mangochutney.
Inneholder A- og C vitaminer.
Mango kan ha flere farger i skallet som ikke sier noe om modningsgraden, selv om den er helt grønn.
Moden mango skal gi etter lett trykk, dufte, skallet skal være glatt og fast uten tegn til flekker eller råte, hvis en mango er helt myk og litt skrokkete betyr ikke at den er dårlig, men at den er spisemoden.

Kilde: thehotzoneonline.com/.../

Banan

2008-09-08T08:58:00.000-07:00

Kilde: origo.no/-/image/show/76652_uteloee-i-oesterdalen

Banan

Sammendrag:

Banan er opprinnelig fra Sør-Asia og er en av våre eldste kulturplanter.
Banan er en av de viktigste artikler innen verdenshandelen med frukt, og Norge har importert bananer siden 1905.
Portugisiske sjøfarere brakte bananer til Kanariøynene, og spanjolene brakte den videre til Mellom-Amerika, den dyrkes i dag på det tropiske beltet langs ekvator i Amerika, Afrika og Asia.
Det finnes to grunnsorter av banan, vanlig fruktbanan og kokebanan.
Bananen spises mest naturell som mellommåltid eller til desserter, pålegg, babymat, fruktsalat, kakefyll/kakepynt, stekt som tilbehør til middagsretter, smaker veldig godt sammen med sjokolade.
Inneholder mer karbohydrater enn de fleste frukslag, fiber, A-, B-, E vitaminer, fosfor, kalium, jern og sink.
Bananen skal være hel, uten sprekker, uten flekker, uten andre skader i skallet (ikke som denne), og modningsgraden i kartongen bør være jevn
Noen varianter av produktet banan: Kokebanan, rød banan og minibanan.
Banan er et godt alternativ før man skal gjøre en fysisk aktivitet.
Kilde: www.footballunlimited.net/showthread.php?t=16029

Appelsin

2008-09-07T11:19:00.000-07:00

Kilde: madsomg.blogspot.com/2008/02/appelsin.html

Appelsin

Sammendrag:

Ordet appelsin er lånt fra tyskernes Apfelsin som betyr kinesisk eple.
Fra 1500-tallet var appelsin kjen som prydbusk i Europa, men fruktproduksjonen i Europa startet på starten av 1800-tallet.
Noen forskere mener at appelsinen stammer fra området mellom det sørvestlige Kina og norøstlige India, mens andre mener området mellom Kina og Vietnam.
I appelsinens historie er det snakk om om sure eller bitre appelsiner helt frm til 1400-tallet.
Appelsinen deles inn i to hovedgrupper kalt blod og rød.Blode appelsiner har gult fruktkjøtt, mens røde appelsiner har bortimot rødt fruktkjøtt.
Det finnes mange varianter, noen dyrkes for ferskvarekonsum, mens andre bare til juice. Over en tredel av produsjonen går til juiceproduksjon.
Appelsin er verdens viktigste trefrukt.
Appelsin spises rå, eller presses til juice, salater, fruktsalat, saus og garnityr, til pynt på smørbrød, is eller marmelade, desserter.
Appelsin inneholder mye C vitaminer, samt 13 andre vitaminer, fosfor, jern og kalium.
Appelsinen skal være frisk og ha en jevn farge uten grønne flekker, fruktkjøttet skal virke fast uten tegn til bløte flekker, smake godt og forfriskende, skallet skal kunne løsne lett og ikke ha så mange stener.

Kilde: www.nrk.no/mat/2690851.html

Ananas

2008-09-07T10:52:00.000-07:00

Kilde: blogg.expressen.se/.../entry.jsp?messid=191487

Ananas

Sammendrag:

Ananas går under betegnelsen tropisk frukt og kom til Europa med Colombus.I Brasil vokser den fortsatt fritt.
Ananasen består i hovedsak av mange bær som er samlet rundt en treaktig stilk som avsluttes med en bladkrone.
Skallet på ananasen er skjellpreget, tørt og sprøtt, mens fruktkjøttet er saftig med en frisk og syrlig smak.
Ananasen kan brukes til kjøtt- og fiskeretter, salater, desserter, eller spises aleine. God til kyllingsalater og som pynt på smørbrød.
Ananas er kalorifattig, mye A- og C vitaminer, bromelin, skjerper appettiten til den med lite matlyst.
Ananasen bør være tung i forhold til størrelsen, velformet og se frisk ut, kornbladene skal være grønne og friske, en moden ananas er gulgrønn til gyllenbrun i fargen og lukter god ananasduft.
Du kan fort finne ut om en ananas er moden ved å dra ut et kronblad. Det skal løsne veldig lett hvis ananasen er moden.
Kilde: commons.wikimedia.org/wiki/Image:Ananas_comos...

Gresskar

2008-09-07T10:16:00.000-07:00

Kilde: matportalen.no/artikler/2007/10/halloween-gre...

Gresskar

Sammendrag:

Gresskar er opprinnelig fra Amerika, og arkeologiske funn viser at indianerne dyrket gresskar 3-4000 år før Kristus.
Gresskarskallet er hardt, tygt, glatt eller ruglete eller med langgående riller.
Fruktkjøttet er gult til oransje, fast og søtt.
Gresskar brukes til gryteretter, supper eller stuinger. Det syltes også.
Pyntegresskar bruke bare til dekorasjoner, som på Halloween.

Kilde: www.nrk.no/magasin/tidlig/1.1225055

Gresskar inneholder noe karoten som gir A vitaminer, kalorifattig og inneholder noe kostfiber.
Gresskar forekommer i varierende form, farge og størrelse. Derfor er det vanskelig å gi eksakte kvalitetsformer på gresskar.
Men gresskar skal være rent og helt, uten mugg, støtemerker, myke flekker, fruktkjøttet skal være fast og gresskaret skal føles tung i forhold til størrelsen.
Vi har forskjellige varianter av gresskar: pyntegresskar, halloweengresskar, spagettigresskar, muskattgresskar, turbangresskar og hokkaido gresskar.
Gresskar er blodårens gode forbundsfelle.
Kilde: www.sidene.no/halloween/linker.htm

Chili

2008-09-06T12:12:00.000-07:00

Kilde: www.nrk.no/bedrepuls/article/page/view/1.5605705

Chili

Sammendrag:

Chili kommer opprinnelig fra Sør Amerika, men dyrkes nå i Asia, Afrika og deler av Europa.
Chili tilhører samme plantefamilie som paprikaen, men inneholder 30 ganger mer av stoffet capsaisin. Dette er det stoffet som gjør at chilien blir sterk.
Sterkheten er det mer av i de små typene av chili enn i de som er store.
Chili er ofte spissformet, men varierer mye i lengde, farge og styrke.
En umoden chili er grønn, men noen skifter farge til rød, rødgul eller gul.
Det finnes mange varianter av chili, grønn scili, rød chili, ananheim, habanero, hungarian wax, jalapeño, new mexican, pablano, serrano og ancho som selges tørket, fersk eller røkt.
Før bruk fjernes chiliens frø og stilk.
Kan brukes til gryter, kan fylles, stekes lett, ha i taco, på pizza og brukes i meksikanske eller italienske retter. Brukes også som krydder mat.
Chili inneholder A-, B- og C vitaminer.
Chili skal ha en glatt og fin overflate med en sterk farge, ikke ha sprekker eller flekker i skallet, være myk, sprø og saftig.

Kilde: nyenoona.wordpress.com/2006/12/

Blomkål og Brokkoli

2008-09-06T11:19:00.000-07:00

Kilder: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Blomkål

Sammendrag:

Blomkål er opprinnelig fra landene rundt middelhavet, men dyrkes i mange verdens land i dag.
Botanisk sett er denne grønnsaken litt spessiel siden den består av sammenvokste, små blomsterbuketter. Det er grunnen til at den heter blomkål for det betyr blomstrende kål eller kålblomst.
Har en mild smak og en sprø konsistens i bukettene.
Spises rå, kokt, gratinert eller frityrstekt.
Rå blomkål kan brukes til salater eller bare som snacks, kokt blomkål brukes til kjøttretter, fiskeretter, gratenger, supper og stuing.
Blomkål er mager kost med høyt innhold av vitaminer og mineraler, mettende og fiberrik.
Blomkålhodet skal være tett, sprøtt og fast, hvit eller kremfarget, Bladene skal være friske og grønne og ikke ha tegn til bladløshet.
Blomkålen er kålen som er lettest å fordøye.

Kilde: www.dagbladet.no/dinside/2005/09/12/443089.html

Kilde: www.forskning.no/Artikler/2008/mars/1205234267.46

Brokkoli

Sammendrag:

Brokkolien er en nær slektning av blomkålen, og er en vidreutvikling av viltvoksende kål.
Har vært kjent i Middelhavsområdet i flere hundre år.
Brokkoli består av flere sammensatte stilker med hver sine blader og mørkegrønne blomsterknopper.
Blir også kalt aspargeskål fordi den milde og gode smaken minner om asparges.
Brokkoli dyrkes også i Norge.
Brokkoli brukes som tilbehør til middagsretter som kjøtt og fiskeretter, kan wokes eller brukes til gratenger.
Den er rik på jern, A-vitaminer og viktige antioksidanter.
Den skal ha en fast konsistens, ha en frisk grønnfarge, sprø og saftige stilker og blader, knoppene skal ha en fin grønnfarge og ikke noe tegn til gule blomster eller missfarging.
Brokkoli er ideell for hjertepasienter.

Kilde: www.spar.no/.../article123.ece?&ecePage=21

Avocado

2008-09-06T10:38:00.000-07:00

Kilde: gastronomicaljourney.wordpress.com/.../

Avocado

Sammendrag:

Avocado er opprinnelig fra Mellom-Amerika og dyrkes i de tropiske og subtropiske strøk.
Avocado er opprinnelig en frukt fordi den vokser på trær, men den inneholder ikke fruktsaft eller er noe søt og blir da oppfattet som en grønnsak.
Avocado har en pæreaktig form, er enten grønn eller svart i fargen, har enten glatt eller ruglete skall, fruktkjøttet har en lys grønn eller gulhvit farge, i midten er en stor kjerne, smaken er mild og nøtteaktig.
Skal ikke kokes, men kan stekes i noen sekunder. Spises mest råd.
Den kan serveres med skallet, eller uten, brukes til salater, mye brukt som forretter, babymat, pålegg og dipp (Guacamole).
Noen dråper sitron på fruktkjøttet gjør at den holder seg lenge uten å missfarget.
Har imot andre frukter og grønnsaker lite vanninnhold men mere fettinnhold (enumettede fettsyrer), rik på proteiner og inneholder E-, B- og C vitaminer.
På en moden avocado med et glatt skall skal den være blank og fast uten tegn til uttørking.
Er den moden skal et lett håndtrykk gi etter, og når vi skjærer den skal kjernen kunne løsne lett fra fruktkjøttet, og fruktkjøttet skal være kremaktig og være smørbar.
Avocado finnes i flere varianter: Hass, Ettinger, Fuerte, Bacon.

Kilde: www.epicurious.com/.../winter/cooknow_avocado

Asparges, grønn og hvit

2008-09-05T05:34:00.000-07:00

Kilde:www.asparg.no/

Grønn Asparges

Sammendrag:

Grønn asparges vokser over jorden, ikke tildekket og nyter solskinnet.
Asparges er en gammel kulturplante, helt tilbake fra romertiden.
Dyrkes i Norge, Amerika og land i Europa.
Finnes hvit, lilla og grønn asparges.
Asparges kan kokes og spises som forrett eller hovedrett.
Har aromatisk og fin smak, egner seg godt som tilbehør til forskjellige retter.
Asparges er kalorifattig, har noe jern, kalsium, fosfor, A og C vitaminer, større næringsverdi enn hvit asparges, er vanndrivende.
Aspargisen skal være rett i formen, fast i konsistensen, stilken skal være saftig, sprø og frisk mens toppen skal være tett og hel.
Størrelsen har ikke noe med kvaliteten å gjøre.

Kilder:dinmat.adressa.no/Finn-oppskrifter/Oppskrifte...

Hvit Asparges

Sammendrag:

Hvit asparges blir dyrket beskyttet og tildekket med jord hele vekstperioden og blir høstet når toppen stikker opp av jorda.
Tykkelse varierer fra land til land.
Hvit, lilla og grønn asparges kan kokes og brukes til forretter eller hovedretter.
Hvit og lilla asparges bør skrelles med en potetskreller nederst på stilken før bruk.
Grønn asparges er mer næringsverdi enn hvit.
Hvite asparges kan ha et lite kjær av lys lilla i fargen.

Kilde: e24.no/eksklusiv/matogvin/article2416268.ece

Agurker

2008-09-05T03:49:00.000-07:00

Kilde: agurktid.blogspot.com

Agurk

Sammendrag:

Agurken er opprinnelig fra foten til Himalaya i India.
Kom til Norge på rundt 1600-tallet.
Den mest kjente agurken er slangeagurken eller salatagurk.
Agurk har 10 kalorier per 100 gram.

Kilde: http://frukt.no/

Agurk er den mest spiste grønnsaken.
Agurk kan dyrkes hele året i Norge.
Agurken brukes til salater, pålegg, smakstilsettninger i kalde drikker, ect.
Agurken består av 98% vann.
Agurken inneholder A og C vitaminer og litt jern og kalsium.

Agurken skal være mørk i fargen og ha en fast konsistens.
Den skal også være velformed, ikke alt for bøyd.
Den skal ikke legges i kjøleskap, oppbevares på kjøkkenbenken eller et sted som holder 12 grader.